Å være eller ikke å være - mot en tostatsløsning i Midtøsten? Førsteamanuensis i statsvitenskap og menneskerettigheter Lars Petter Soltvedt behandler temaet i denne kronikken.
Av: Lars Petter Soltvedt, førsteamanuensis i Statsvitenskap og menneskerettigheter
Det forlydes at De palestinske selvstyremyndighetene nok en gang vil erklære Palestina som selvstendig stat.
Advarslene fra Israel foreligger allerede. Den israelske regjering har gjort et klart at om man i FN får et vedtak som støtter opprettelsen av en palestinsk stat og som ved det vil kunne bane veien til fullverdig FN-medlemskap, vil man fra Israels side ty til unilaterale mottiltak.
Vi vet alle hva det kan bety!
Allerede i Algerie den 15. september 1988 proklamerte PLO opprettelsen av den palestinske stat på palestinsk territorium med Jerusalem som hovedstad. Realiseringen av dette ønsket har vært tema for gjentatte forhandlingsrunder, slutterklæringer og veikart mot fred.
Tilsynelatende har partene - og ikke minst verdenssamfunnet, sakte men sikkert beveget seg nærmere en såkalt to - statsløsning, i forholdet mellom Israel og Det palestinske selvstyreområdet.
I dag har godt over 100 stater anerkjent Palestina som selvstendig stat. I løpet av de siste månedene har et større antall Latin - Amerikanske land anerkjent Palestina.
Disse inkluderer Brasil, Argentina, Uruguay, Bolivia, Equador, Chile og Guyana.
Venezuela anerkjente Palestina allerede tidlig på 2000-tallet.
I Europa har både Frankrike, Spania og Portugal oppgradert sine diplomatiske forbindelser med De palestinske selvstyremyndighetene.
Tidligere i år besluttet Norge å oppgradere det palestinske representasjonskontor i Oslo til diplomatisk status.
I september i fjor uttalte President Obama i FNs generalforsamling at han ønsket seg palestinsk medlemskap i FN innen ett år.
Spørsmålet blir om vi den 15. september vil se begynnelsen på en slik prosess. Det er dagen det antydes at man i FN vil søke slik anerkjennelse.
Hvilke folkerettslige forpliktelser må i så fall på plass?
Fra Vestbredden og Gaza - fra Palestina, roper man nå på verdenssamfunnets støtte og anerkjennelse. Med ønske om fullverdig medlemskap i FN, ikke bare som observatør som i dag. Det har man tenkt å be om i FNs Generalforsamling den 15. september i år.
En slik fremleggelse av søknad om medlemskap i FN må imidlertid etter FN-paktens artikkel 4. 2 godkjennes av Sikkerhetsrådet før slik fremleggelse. På grunn av avstemmingsreglene i FNs sikkerhetsråd vil man derfor ikke kunne regne med den fullverdige anerkjennelsen palestinsk FN-medlemskap vil bety.
Spørsmålet blir derfor hvor klok den palestinske strategien er. Bør man likevel gå veien om forhandling?
Opprettet: 04.07.2011 10:38 av Jan-Henrik Kulberg
Oppdatert: 04.07.2011 10:39 av Jan-Henrik Kulberg