Av: Lars Petter Soltvedt
Et sentralt skille i synet på hvem som er hovedaktørene i den internasjonale samhandlingen, går mellom dem som ser på staten som en enhetlig aktør og dem som i sin analyse av innholdet i internasjonal politikk åpner opp for flere aktører. Når USA handler utenrikspolitisk er ofte hensynet til USAs stormaktsposisjon det viktigste. Militære maktmidler og hensynet til nasjonal sikkerhet blir ofte formulert og forsvart av nettopp Forsvarsdepartementet. Pentagon blir den overordnede utenrikspolitiske aktør. Velferdspolitkken blir underordnet sikkerhetspolitikken. Med dramatiske følger for oss alle.
I den internasjonale samhandlingen er der imidlertid også rom for andre med langt mykere maktmidler. Både statlige og ikke-statlige og frivillige aktører. I Europa ser vi gjerne at disse får ett større spillerom i fordelingen av tap og gevinst internasjonalt. Slik også i vårt syn på konflikten i Irak.
Når man i dag i ulike fora møtes for å diskutere Iraks fremtid, er det nettopp med tanke på å skape en utvikling vi alle vil, men med militære maktmidler ikke har fått til. Sentrale spørsmål er hvordan å skape fred og forsoning i et land som er i krig med seg selv på så mange måter. Shia-muslimer kriger mot sunna-muslimer, shia-muslimer kriger mot hverandre, al-Qaida utfører terrorangrep og alle angripe okkupasjonsstyrkene.
Kriminell vold og kidnapping øker dramatisk, Iran ønsker fotfeste i sør og i nord ønsker kurderne et større selvstyreområde og selvstendighet på sikt. De kristne flykter eller blir drept. Kvinner blir steinet til døde og minoriteter blir diskriminert. Korrupsjonen blomster mens den poltiske sentralmakt visner. Mens prisen på råolje stiger til himmels, krangler man i Baghdad om fordelingen regionalt av de fremtidige oljeinntekter fra blant annet store funn i nord. Der utvinningen nå distribueres nasjonalt til sterkt subsidierte priser.
Hvordan å skape orden i et slikt kaos? Hvordan å skape fred og forsoning i et land med så dype sår? Mitt siste møte med irakere i Irak for bare noen uker siden fant sted på flyplassen i Sulaimania i det kurdiske selvstyreområdet i Nord. Der sang de. For å holde motet oppe. "Baghdad, du er i vårt hjerte. Du er i våre øyne. Vi er alle irakere og vi er glade i deg!" I avgangshallen på flyplassen i Sulaimania i det selvstyrte kurdiske Nord-Irak.
Flyet deres var kalt ut. Flight IA007 til Baghdad. Arabere og kurdere. Sunni-muslimer og Shia-muslimer. Også noen kristne. Blant dem fem kvinnelige, arabiske studenter. På vei hjem nå i mai fra deres siste samling ved Høgskolen i Buskeruds studie i menneskerettigheter, flerkulturell forståelse og konflikthåndtering. I Sulaimania i Nord-Irak. Finansiert og støttet av Det norske utenriksdepartement i samarbeid med Norsk Folkehjelp og myndighetene i det kurdiske selvstyreområdet.
I to år har norske og europeiske menneskerettighetseksperter ved dette prosjektet bidratt til å styrke respekten for de internasjonale menneskerettigheter i Irak. I alt 54 irakiske studenter har fått opplæring i kvinners rettigheter, barns rettigheter, fengsledes rettigheter, minoriteters rettigheter, religionsfrihet, ytringsfrihet, likhet for loven og andre forhold som skal sikre en rettferdig fred for alle i et fremtidig Irak.
Helt i tråd med krav til en humanitær og menneskerettsvennlig norsk utenrikspolitikk. Helt i tråd med det som bør være innholdet i en myk utenrikspolitikk ovenfor Irak. Med andre maktmidler enn de militære.
Studentene kommer fra hele Irak. De er shia-muslimer eller sunni-muslimer. Noen er kristne. Like mange kvinner som menn. Felles for dem alle er at de er relativt unge. Med tro og interesse for de internasjonale menneskerettigheter. Med tro på det flerkulturelle samfunn, på fredelig konflikthåndtering, forsoning og rettferdighet. De har fremtiden foran seg. De er alle yrkesaktive. De arbeider i politiet som mellomledere.
Noen studenter er journalister. En er lege. Andre kommer fra ulike offentlige departement. Innenriksdepartementet er godt representert. Likeledes utdanningsdepartementet og menneskerettighetsdepartementet. Dette er engasjerte studenter som er takknemlig for vår tilstedeværelse.
Begrunnelsene for å delta ved studiet varierer, men styrker vår forventning til studentene som fredsskapere og utviklingsagenter. En student fra Det kurdiske innenriksdepartementet uttaler at han som etterforsker nå er opptatt av å forbedre fengsledes rettigheter. Ikke minst for å unngå tortur.
Direktøren for anti-kriminalitetsavdelingen i det samme innenriksdepartement ser frem til å kunne gjøre en bedre jobb med sin nye innsikt i det menneskerettslige konvensjonsvern, som også Irak i stor grad er forpliktet til å respektere. En annen student som er ansatt ved Departementet for menneskerettigheter vil forbedre opplæringen av sikkerhetsoffiserer og politioffiserer.
En kvinnelig FN ansatt fra Baghdad forsker nå på forutsetningene for utviklingen av et dynamisk sivilt samfunn i Irak. En annen kvinnelig radioansatt også fra Baghdad forsker på kvinners rettigheter. Hvilke trauma har kvinner i Baghdad gjennomlevd de siste årene og hvordan hjelpes de? En lege i Sulaimania som også er student ved studiet, forsker nå på æresdrap og kvinners selvmord. "Vårt land gjennomgår store prøvelser med grove brudd på menneskerettighetene. Jeg håper og tror dette studiet vil hjelpe vårt land og vårt folk til bedre å forstå og respektere de internasjonale menneskerettighetene."
Med tro på utdanning for kvinner såvel som menn, med tro på de universelle menneskerettigheter, med tro på kvinners rolle i freds og forsoningsprosessen, med tro og håp for barns fremtid også i Irak, ser vi på dette som vesentlig for å stabilisere Irak politisk, økonomisk og sikkerhetsmessig. Norges neste bidrag kan kanskje være å bygge opp en nasjonal riksrevisjon. Eller målrettet å bidra til utdanning av kvinnelige advokater? Å bidra til oppbygging av et rettferdig og uavhengig rettsvesen og en effektiv offentlig administrasjon? Dette bør være eksempler på innholdet i en ny utenrikspolitikk vis-a-vis Irak. Med fornyet tillitt ikke bare til FN, men også til andre internasjonale aktører som EU, Det internasjonale pengefond, Verdensbanken og kanskje Europarådet og OSSE - i en ny koallisjon av frivillige for Irak.
Opprettet: 19.11.2009 08:50 av Jan-Henrik Kulberg
Oppdatert: 04.07.2011 10:41 av Jan-Henrik Kulberg
Visuell kommunikasjon
Optometri
Optometri og synsvitenskap
Videreutdanning
Sykepleier
Jus
Jus årsstudium
Dataingeniør
1.-7. trinn
Økonomi og ledelse
Reiselivsledelse
Dataingeniør
Statsvitenskap
Drammen
Del på Twitter