Landets eneste bachelorprogram som kombinerer statsvitenskap med menneskerettigheter og det flerkulturelle samfunn.
Statsvitenskap tar for seg forholdet mellom stater og de rollene ulike internasjonale institusjoner og organisasjoner har. I tillegg har du muligheten til å velge fordypingsstudium i menneskerettigheter og menneskerettighetenes plass i det flerkulturelle samfunn.
Som student i statsvitenskap og menneskerettigheter vil du beskrive og analysere politiske beslutningsprosesser og maktforhold på lokalt, nasjonalt og internasjonalt plan.
Bachelorstudiet i statsvitenskap og menneskerettigheter retter seg mot deg som har interesse for politikk og menneskerettigheter, både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Det gir et grunnlag for arbeid innen offentlig forvaltning, norske og internasjonale organisasjoner, skoleverket, privat næringsliv og mediene.
"Jeg tror dette studiet passer for dem som er engasjerte i samfunn, menneskerettigheter og politikk. Har man lyst til å gjøre en forskjell, hjelpe mennesker, og få et bredere syn på situasjoner i andre land og i verden generelt, er dette rette faget å ta." (student statsvitenskap)
Utdanning i statsvitenskap gir deg kompetanse som er etterspurt innen både offentlig forvaltning og i samfunnsavdelinger i store bedrifter. Kanskje ønsker du å jobbe i humanitære organisasjoner, i fagforeninger eller i mediene? Du har også et godt utgangspunkt for arbeid i skole og undervisning. Ønsker du å jobbe internasjonalt, for eksempel med diplomati eller fredsarbeid, vil statsvitenskap være en god plattform å bygge videre på.
Faget er opptatt av hvordan politiske systemer fungerer, hvordan politiske partier og interessegrupper arbeider for å skaffe seg innflytelse og hvordan goder og plikter fordeles.
Et sentralt spørsmål i all samfunnsvitenskapelig analyse er hvordan maktforholdene i samfunnet påvirker vår sikkerhet og sosiale velferd. I den forbindelse spiller hensynet til menneskerettighetene en avgjørende rolle. Menneskerettighetenes historie og filosofiske fundament og rettsvernet omkring disse er derfor svært viktige temaer i studiet.
Bachelorgraden i statsvitenskap gir deg omfattende kunnskap og innsikt i en rekke emner som er knyttet til politiske systemer og prosesser, samfunnsanalyse og beslutningsprinsipper. I tillegg tilbyr studiet et valgfritt fordypningsstudium i menneskerettigheter og menneskerettighetenes plass i det flerkulturelle samfunn.
Målet med fordypningsstudiet i menneskerettigheter, er at du skal tilegne deg innsikt og handlingskompetanse i forhold til respekt for menneskerettighetene i Norge og internasjonalt. Du får også kompetanse til å forstå og forholde deg konstruktivt til kulturelle motsetninger.
"Jeg valgte å studere Statsvitenskap og menneskerettigheter fordi jeg alltid har vært interessert i internasjonal politikk, mennesker generelt, samfunnet og dets utvikling. Derfor følte jeg at studiet var noe for meg. At vi har menneskerettigheter i tillegg krydrer hele studiet." (student statsvitenskap)
Bachelorstudiet i statsvitenskap legger opp til en normert studieprogresjon på 30 studiepoeng pr. semester. Det meste av programmet er obligatorisk, og det finnes tre typer obligatoriske emner:
De forberedende emnene
Handler om forståelse av kommunikasjonsprosesser, kommunikasjon i samfunnet og språkbruk, om forståelse av hvordan moderne vitenskap bygger på en lang intellektuell utvikling. De handler også om forståelse av samfunnsvitenskapenes fremvekst på 1800- og 1900- tallet.
De statsvitenskapelige emnene
Ligger i læringsmål og pensum nær tilsvarende emner ved de største universitetene i Norge.
Emner i menneskerettigheter og det flerkulturelle samfunn
Er mer tverrfaglige, de inneholder både statsvitenskap, folkerett (internasjonal jus), sosiologi og sosialantropologi.
Tredje år av bachelorstudiet i statsvitenskap og menneskerettigheter inneholder 30 til 37,5 studiepoeng frie emner. De frie emnene kan tas ved andre studier på HiBu, ved andre universiteter og høyskoler i Norge, eller i utlandet.
Statsvitenskap ved HiBu gis i to varianter. Disse er like for de fire første semestrene, men de to siste semestrene er ulike. Variant 1 er for studenter som skal ta hele studiet på Høgskolen i Buskerud, mens variant 2 er for de som vil ha siste semester ved et lærested i utlandet. Les mer om dette i punktet om studiemodellen litt lenger ned på siden.
Du kan studere inntil to semestre ved en av HiBus samarbeidspartnere i Skottland, England, Irland, Ungarn, Polen, Tyrkia, Italia, USA, Australia, New Zealand eller Sør-Afrika. Mer informasjon på www.hibu.no/utenlandsstudier.
Bachelorprogrammet i statsvitenskap og menneskerettigheter kan tjene som opptaksgrunnlag for master i Human Rights & multiculturalism ved Høgskolen i Buskerud. Bachelorprogrammet er også anerkjent av Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, som opptaksgrunnlag for masterstudier i statsvitenskap. Det kan også gi grunnlag for opptak ved andre institusjoner i det norske universitets- og høyskolesystemet. Den norske bachelorgraden gir også grunnlag for videre studier i utlandet.
(Strukturen nedenfor gjelder for kullet som skal tas opp i 2010. Det er to varianter av hensyn til at noen skal kunne ta hele graden på Høgskolen i Buskerud og andre skal få sjansen til ett semester i utlandet. )
Variant 1: Bachelor statsvitenskap og menneskerettigheter for studenter som blir i Norge i 6. semester:
Variant 2: Bachelor statsvitenskap og menneskerettigheter for studenter som skal til utlandet i 6. semester:
1,2,3,4 semester - samme som i variant 1.
Denne siden ble sist oppdatert: 20.09.2011 11:49
av Jan-Henrik Kulberg
Styret ved HiBu har vedtatt at bachelorstudiet i Statsvitenskap og menneskerettigheter i løpet av en treårs-periode flyttes til Drammen. Fra høsten 2010 fikk derfor nye studenter Drammen som studiested. Studentene som allerede gikk på bachelorstudiet høsten 2010, fortsetter studiene sine på Kongsberg.
- Jeg valgte statsvitenskap fordi jeg alltid har vært interessert i politikk og har lyst til å jobbe med det selv i fremtiden.
- Om jeg vil anbefale andre å reise utenlands? Selvsagt! Det er en god erfaring å bo i et annet land for en periode, og det er en enkel måte å gjøre det gjennom studier.
Hvorfor brøt Sovjetunionen sammen? I denne video-podkasten forteller statsviter Hermann Smith-Sivertsen om bakteppet for det historiske sammenbruddet til supermakten i øst.
Førsteamanuensis Lars Petter Soltvedt foreleser i menneskerettigheter og "sammenlignende folkemord" ved bachelorstudiet i Statsvitenskap og menneskerettigheter, og har jobbet på HiBu siden 1993.
Statsvitenskap-miljøet på HiBu har fått sin andre professor. -En styrke for det nye masterstudiet, sier høyskolens nye professor, Arild Schou.
Visuell kommunikasjon
Optometri
Synsvitenskap
Videreutdanning
Sykepleier
Jus
Jus årsstudium
Dataingeniør
1.-7. trinn
Økonomi og ledelse
Reiselivsledelse
Dataingeniør
Statsvitenskap
Drammen