Her kan du lese mer om hva masterstudentene i utdanningsledelse har skrevet om
Prestasjonsbaserte lønnstillegg i skolen
Problemstillingen i denne undersøkelsen var hvordan lærere oppfatter ordningen med prestasjonsbaserte lønnstillegg i grunnskolen.
Funnene tyder på at tiltaket har hatt få effekter for skolens kjernevirksomhet. Ordningen har ikke blitt gjennomført etter de forutsetninger som den bygger på, og lærerne er usikre på hvilke krav som stilles for å oppnå lokale lønnstillegg.
Innføring av prestasjonslønn i skolen kan tolkes som et forsøk på å vise at skolen er moteriktig, og ønsker å skape legitimitet i omgivelsene.
Evaluering av innovasjonsarbeidet PLIS/PALS ved en grunnskole
Masteroppgavens formål var å evaluere et utviklingsarbeid ved en grunnskole.
Utgangspunktet for innovasjonsarbeidet var problematferd hos elevene, og manglende konsekvent håndtering av dette blant lærerne. Formålet med PLIS/PALS var bl a å endre elevenes atferd og forandre skolekulturen slik at lærerne kan framstå som samlende og tydelige voksne personer i møtet med elevene.
Evalueringen viser ingen klare tegn på at denne skolen var kommet særlig langt i utvikling av en felles skolekultur. Men en del av lærerne opplevde at de hadde fått felles strategier de kan bruke i møtet med elevene, bl a ved å fokusere på positiv atferd blant elevene.
Virksomhetsdialogen mellom skoleeier og skolen - kunnskapsledelse?
Denne studien setter fokus på samhandlingen mellom skoleeier (kommunen) og skole.
Skoleeier har hovedfokus på budsjett og økonomi, og virksomhetsdialogen inneholder i liten grad koblinger mellom skolens oppdrag og tildelte ressurser.
Ledelsesforståelsen som skoleeier legger til grunn, er i stor grad NPM-tenkningen med vekt på økonomistyring.
Kunnskapsløftets visjoner om lærende organisasjoner avspeiler seg ikke i virksomhetsdialogen. Skolens lærere og team er i svært liten grad involvert i denne prosessen. Skolens oppgaver, læreplanspørsmål og pedagogisk utviklingsarbeid inngår ikke i virksomhetsdialogen. Den fungerer ikke som en arena for læring og skoleutvikling.
Hvorfor avviser en faggruppe i matematikk et utviklingstiltak?
Grunnlaget for denne studien var et planlagt utviklingsprosjekt knyttet til bruk av ulike læringsstrategier i faget matematikk i den videregående skolen. Utviklingsarbeidet ble avvist av skolens matematikkgruppe på ni lærere.
Analysen av hvorfor prosjektet ikke kom i gang, fokuserer bl a på den sterke identiteten lærerne har til universitetsfaget matematikk og et kognitivt læringssyn. Lærerne mener at de gjennomfører god undervisning med vekt på tavleforklaring og oppgaveløsning. Lærernes profesjonelle identitet og selvfølelse kan ha blitt utfordret av prosjektideen, og oppfattet som kritikk av den valgte undervisningsformen.
Et annen forklaringsalternativ kan være at mellomledelsen i matematikk ikke var organisert på en tilstrekkelig god måte gitt at skolen representerer en form for ekspertorganisasjon, hvor ledelsens legitimitet i stor grad må bygge på faglighet og tillit.
Ledelse for elevmedvirkning
Masteroppgaven reiser spørsmål om hvordan ledelsen kan fremme bedre handlingsrom for elevmedvirkning på ulike nivåer og arenaer i den videregående skolen.
Undersøkelsen ble gjennomført ved en skole som holdt på med et større utviklingsarbeid for å styrke elevenes læring, og hvor elevmedvirkning inngikk.
Undersøkelsen viser en skole som er godt i gang med å utvide handlingsrommet for elevmedvirkning, bl a gjennom elevråd og skolemiljøutvalg, bruk av basisgruppe og arbeidsplaner, elevrepresentasjon i lærerteam og nettverkssamarbeid med andre skoler.
Forbedringer av elevenes medvirkningsmuligheter synes å forutsette en tydelig entreprenørledelse for å kunne gjøre vesentlige endringer i til dels sterke og konservative lærerkulturer.
Skoleutvikling gjennom aksjonslæring
Problemstillingen i denne masteroppgaven er hvordan aksjonslæring fungerer som strategi for læring og skoleutvikling.
Undersøkelsen ble gjennomført ved to grunnskoler hvor ledelsen og noen lærere deltok i et høgskolekurs om aksjonslæring.
Konklusjon i masteroppgaven er at aksjonslæring med fordel kan brukes som strategi for læring og skoleutvikling. Deltakerne har selv stor tro på at det er en god strategi under forutsetning at ledelsen har kunnskap og vilje til å bruke aksjonslæring som metode. Skoleledelse og plangruppe kan få innvirkning på praksisfeltet til den enkelte lærer ved utvelgelse av arbeidsoppgaver, organisering, tilrettelegging og oppfølging. Skoleledelsen forutsettes å være synlig og tydelig og ha evne til å lytte og samtidig være beslutningsdyktig.
Skoleutvikling synes å være avhengig av skolens kultur for læring samt tilstrekkelig tid til tilbakemeldinger og refleksjon.
Lederen og kunnskapsledelse i lærende organisasjoner
Denne masteroppgaven reiser spørsmålet om hva en skoleleder gjør for å arbeide fram en lærende organisasjon, og hvordan lederen takler det krysspresset som utdanningspolitikken initierer.
Studien bygger på intervjumateriale fra en barneskole, en ungdomsskole og en videregående skole i samme kommune.
Det dokumenteres betydelige forskjeller i ledelsesforståelse og -atferd ved de tre skolene. Det kommer bl a fram ved ledernes prioriteringer av målstyrt NPM-ledelse med fokus på byråkratiske oppgaver, kontra fokus på læring og skoleutvikling i tråd med intensjonene i St m nr 30 (2003-2004) om kultur for læring og lærende skoler.
Felles for lederne er at de føler tidspress og utilstrekkelighet samt motstridende forventninger til lederrollen og tilhørende dilemmaer knyttet til Kunnskapsløftet.
"En øvelse i motsigelser". Om pedagogisk ledelse og utvikling av grunnskolen som lærende organisasjon.
Problemstillingen i denne masteroppgaven er hvordan rektorer fortolker begrepene pedagogisk ledelse og lærende organisasjoner, og hvilken rolle dette har i ledernes praktiske arbeid.
Undersøkelsen bygger på intervjuer med tre rektorer i grunnskolen samt tre ukers observasjon av de samme tre rektorene.
Det er mange likhetspunkter mellom rektorenes forståelse av "pedagogisk ledelse" og "lærende organisasjoner" og det begrepsinnhold som gis i offentlige dokumenter og i faglitteraturen.
Rektorene beskriver sitt arbeid som hovedsakelig preget av administrative gjøremål, og mener at de mangler tid til ledelse av den faglige virksomheten. Observasjonsstudien bekrefter at det er administrasjon som tar mest tid, og at arbeidsdagen er preget av intensivering og fragmentering hvor bl a hvert gjøremål får 4 minutters oppmerksomhet i gjennomsnitt i direkte kontakt med andre.
En kultur for kontinuerlig læring og utvikling?
Denne masteroppgaven har som formål å studere hvordan læring finner sted i et kollegafelleskap knyttet til et høgskolekurs i aksjonslæring.
Undersøkelsen bygger på observasjoner og intervjuer ved en grunnskole hvor enkeltansatte deltok i dette kurset og hvor læring i praksisfellesskapet på skolen undersøkes. Funn fra undersøkelsen viser at læring i praksis foregår i et krysspress mellom to ulike ledelsesstrategier, representert ved målstyring fra skoleeier på den ene side og organisasjonslæringsteori med utgangspunkt i praksis på den andre.
Deltakerne på aksjonslæringskurset fra denne skolen maktet ikke å koble kursets ideer med det lokale utviklingsarbeidet, bl a fordi opplegget ble assosiert med mål- og resultatstyring. Skolens utviklingsprosjekt ble så betraktet ut fra teorier om organisasjonslæring som vektlegger "læring i praksisfellesskap". Dette siste synes å ha bidratt til at utviklingsprosjektet kom litt videre i en skolekultur med mange ulike pedagogiske oppfatninger og utydelig pedagogisk ledelse fra rektor.
Entreprenørskap i skolen - fra ideologi til praksis
Utgangspunktet for denne studien er problemstillingen om hvordan en videregående skole legger til rette for ungdomsbedrift.
Datagrunnlaget for undersøkelsen var en skole som har arbeidet med ungdomsbedrift i sju år og ved tre studieretninger, basert på intervjuer både blant ledere og lærere.
Nettverk og samarbeidet med lokalsamfunnet har hatt stor betydning for skolens tilrettelegging av ungdomsbedrift som pedagogisk metode. Koordinatorfunksjonen for skolens arbeid med entreprenørskap har vært avgjørende, sammen med vedkommendes og andre læreres ildsjelfunksjon med tillit, kompetanse og personlige nettverk. Skolens kultur gav grunnlag for nyskapningsvilje, og ildsjelene skapte entusiasme og var gode støttespillere for hverandre. Ulike offisielle styringsdokumenter ble vurdert til å ha beskjeden innvirkning på skolens utviklingsarbeid.
Pedagogisk ledelse og lærersamarbeid
Tema for denne masteroppgaven er pedagogisk ledelse, samarbeidsklima og skoleutvikling.
Det ble gjennomført en spørreundersøkelse ved tre videregående skoler med netto 134 respondenter.
Undersøkelsen viser at det foregår mye samarbeid innenfor skoleslaget i dag, og det kan se ut til at distribuert ledelse legger forholdene bedre til rette for dette samarbeidet enn hierarkisk orientert ledelse. Kunnskapsløftet 2006 har ført til mer samarbeid på tvers, og dette er gjort etter pålegg fra ledelsen. Tidsfaktoren ser ut til å være den størst hindringen for å få til økt samarbeid.
"… forankret i ledelsen …"? Ledelsesstrategier og kvalitetsarbeid i norsk høyere utdanning.
Masteroppgaven setter søkelyset på ledelse av kvalitetsarbeid i norsk høyere utdanning. Det skjer ved å vise hvordan en endringsprosess ledes og styres i en organisasjon. Til grunn for studien ligger en undersøkelse av ledelsens valg av strategier for ledelsesforankring i arbeidet med å utvikle og implementere et kvalitetssikringssystem.
Resultatene i undersøkelsen kan tyde på at ledelsen har definert sin rolle som motoren i kvalitetsarbeidet og aktivt har bidratt til involvering ved å tilrettelegge for medarbeider- og studentinvolvering og at den har benyttet konkrete tiltak for å få til dette. Ledelsen har gjennomført visse strukturelle endringer, vært synlige i prosessen og deltatt med bakgrunn i egen kompetanse og type lederrolle i organisasjonen med fokus på kommunikasjon, informasjonsarbeid og inntatt rollen som veileder/ coach. Ledelsen synes å ha vært bevisst sitt strategivalg for forankring av kvalitetsarbeidet i ledelsen, og har kombinert en toppstyrt prosess med et utviklings- og implementeringsarbeid som har medført at kvalitetssikringssystemet har blitt til nedenfra og opp i organisasjonen.
Veiledning i en lærende organisasjon - uproblematisk som ledelsesverktøy?
I denne masteroppgave er det hentet empiri fra et veiledningsprosjekt i en videregående skole hvor mellomlederne har brukt veiledning som et verktøy for kompetanseheving av kontaktlærerne. Hensikten med prosjektet var å øke kvaliteten på den veiledningen kontaktlærerne ga elevene når disse i basisgruppemøtene skulle utarbeide sine individuelle arbeidsplaner, som de i neste omgang skulle jobbe etter senere i uka i sin studietid.
Alle intervjuede kontaktlærere har gitt uttrykk for at det er meget vanskelig å få dette til å fungere. Det ser ut for at veiledning med utgangspunkt i sosiokulturell læringsteori og mesterlære, hvor veileder er en tydelig og aktiv deltager i praksis som viser faget, interagerer med og evaluerer kontaktlærernes arbeid i klasserommet, ikke anses som en aktuell veiledningsform i den videregående skolen min empiri er hentet fra. Dette må oppfattes dit hen at et viktig fundament for utvikling av en lærende organisasjon ikke er til stede.
Mellomledere i krysspress mellom "hverdagen" og skoleutvikling
Problemstillingen i denne masteroppgaven er i hvilken grad det er mulig for mellomledere å møte Kunnskapsløftes forventinger om ledelse i utvikling av skolen som lærende organisasjon samtidig som skolene må tilpasse seg mål- og resultatstyring.
Mangel på tid er den største utfordringene for mellomledere i krysspresset mellom hverdagen og skoleutvikling. Mellomlederes orientering mot mange administrative oppgaver og personalledelse gjør at forventninger til arbeidet med skoleutvikling blir vanskelig å oppfylle. Mellomledere bidrar til kunnskapsutvikling ved å representere både profesjon og ledelsen. Rektor og mellomlederes bevissthet rundt kollektiv læring er stor. I utøvelsen av ledelse er det en utfordring for lederne å finne den rette balansegangen mellom målstyring og verdistyring.
Lokale lønnstillegg i skolen
Masteroppgaven hadde som mål å kartlegge hva som er hensikten med lokale lønnstillegg i skolen slik arbeidsgiver ser det, og hvilke effekter lokale lønnstillegg antas å få slik lærerne vurderer det. Videre er problemstillingene om det er samsvar mellom arbeidsgivers hensikt og arbeidstakers oppfatninger om følgene av lokale lønnstillegg - og om lokale lønnstillegg bidrar til å utvikle en lærende organisasjon.
Undersøkelsen bygger på intervjuer med representanter fra skoleeier, skoleledere, tillitsvalgte og lærere.
Analysen av materialet viser at det ikke er samsvar mellom den effekten lærerne mener lokale lønnstillegg har og den hensikt lederne angir. De lokale lønnsforhandlingene har enten ingen eller en negativ innvirkning på utvikling av skolen som lærende organisasjon.
Ideen om lokale lønnstillegg bygger på en organisasjons- og ledelsesforståelse og tilhørende motivasjonsteori som har svak forankring i skolens kultur og lærernes oppfatninger om hva som skaper indre motivasjon.
Formell lederutdanning - bedre skoleleder?
Utgangspunktet for denne masteroppgaven er den betydning utdanning av skoleledere har fått i den skolepolitiske debatt de senere årene. Det oppstår da bl a spørsmål om hvilken kompetanse en skoleleder skal ha - og hvilke "lederidealer" som skal vektlegges i en skolelederutdanning.
Masteroppgavens problemstilling er hvilken betydning formell lederutdanning kan ha for skoleleders muligheter til å drive pedagogisk ledelse og utvikling av skolen som lærende organisasjon.
Problemstillingen belyses ved en analyse av studieplanene ved tre institusjoner: ILS, HiBu og BI samt intervju med skoleledere fra de tre institusjonene og noen lærere ved skolene hvor skolelederne arbeider.
BI forfekter en tydelig NPM-basert ledelsesfilosofi med en mer instrumentell tilnæring, mens HiBu og ILS framstår i større grad med analytiske og kommunikative tilnæringer.-
Utdanningene medfører at skolelederne føler faglig styrking m h t pedagogisk ledelse og skoleutvikling samt strategisk ledelse. Skolelederutdanning oppleves også å gi økt legitimitet og tillit både fra lærere og andre ledere i kommunen.
Paradoksal lykke?
"The blended approach". Organisasjonslæring gjennom kvalitetsarbeid, på tvers av paradigmer?
Problemstillingen i denne studien har vært å undersøke hvorvidt innføring av et databasert kvalitetsverktøy i en organisasjon har ført til økt læring, og hvilke ledelsesvurderinger som lå til grunn for innføringen.
Problemstillingen belyses gjennom intervjuer, observasjon og dokumentanalyse i en privat helseorganisasjon.
Organisasjonen var opptatt av kvalitetsarbeid med målsetting om å få til kontinuerlige forbedringer i det faglige arbeidet. Studien viser at bruk av det IKT-baserte kvalitetsverktøyet førte til økt læring i organisasjonen. Det ble brukt på en måte som tilrettela for sosiokulturelle læringssituasjoner og dermed økt læring i organisasjonen. Implisitt i ønsket om god kvalitet og kontinuerlige forbedringer lå en forståelse av viktigheten av læring internt i organisasjonen.
Atferd og læringsmiljø sett fra lederperspektivet
Hvordan ser skoleledere på sine muligheter til å skape et godt læringsmiljø og påvirke problematferd?
Bakgrunnen for denne undersøkelsen er rapporter om uro, bråk og problematferd i norske klasserom, og tilhørende fokus på hva skoleledelsen gjør med dette.
Datagrunnlaget er intervjuer ved to skoler, en barneskole og en ungdomsskole.
Skolelederne betraktet bl a relasjonsbygging til elevene og tilgjengelighet som viktige tiltak for å skape et godt læringsmiljø og forebygge problematferd. Tydelig klasseledelse og medbestemmelse blant lærerne ble oppfattet som andre tiltak som kan påvirke atferd og læringsmiljø, spesielt at teamene blir enige om regler og konsekvenser for elevene.
Skolelederne var fornøyde med atferdssituasjonen ved egen skole, så ut til å ha tiltro til egne muligheter til å påvirke atferden til elevene og skolens læringsmiljø.
Mellomleders handlingsrom i grunnskolen
Grunnlaget for denne studien er en forståelse av mellomlederrollen om at den er sammensatt og krevende, men gir muligheter for innflytelse avhengig av i hvilken grad handlingsrommet utnyttes for utøvelse av ledelse. Den betraktes som avgjørende for både endring, tilpasning og utvikling av profesjonsbaserte organisasjoner.
Problemstillingen er hvordan mellomledere forstår sitt handlingsrom, og hvordan de utnytter det i ledelse.
Undersøkelsen er gjennomført som intervjuer av fire avdelingsledere ved to barneskoler i samme kommune.
Mellomlederne bestreber seg på å utøve pedagogisk ledelse, hvor det jobbes med oppfølging, tilrettelegging og det å være pådrivere for langsiktig planlegging og erfaringsdeling. Men de hevder at tid er den kritiske faktoren, fordi administrative oppgaver krever for mye av dem. Konflikthåndtering var forholdsvis en omfattende oppgave, både i forhold til team, ledelsesutøvelse mot lærerne og innad i ledergruppen.
Undersøkelsen er den første i Norge om mellomledelse i grunnskolen, og funnene samsvarer i stor grad med tilsvarende studier i den videregående skolen.
Opprettet: 26.03.2008 12:35 av Jan-Henrik Kulberg
Oppdatert: 27.12.2011 11:10 av Jan-Henrik Kulberg
Visuell kommunikasjon
Optometri
Synsvitenskap
Videreutdanning
Sykepleier
Jus
Jus årsstudium
Dataingeniør
1.-7. trinn
Økonomi og ledelse
Reiselivsledelse
Dataingeniør
Statsvitenskap
Drammen