Skoleleder på jakt etter faglig påfyll? Høgskolen i Buskerud er en av få høyskoler i Norge som tilbyr et særskilt masterstudium i utdanningsledelse.
Undervisningen er lagt til høgskolens lokaler i Drammen med studiestart i september.
Søknadsfristen er 15. april.
Hovedperspektivet i studiet er reformer, endringsledelse, organisasjonslæring og lærende organisasjoner. Det er dessuten et praksisbasert masterstudium som legger stor vekt på koblinger mellom praksis og teori.
Studiet har et omfang på 90 studiepoeng. Det betyr at studiet kan tas på 1 ½ år på heltid eller over 3 år på deltid. Det er organisert slik at undervisningen for deltidsstudentene utgjør to kursdager per måned (10 måneder per studieår) over to år. Det siste året er avsatt til selvstendig arbeid med masteroppgaven med tilhørende veiledning.
Modulene som inngår i masterstudiet kan også tas som selvstendige etter- og videreutdanninger.
Målgruppen for studiet er ledere i barnehage, grunnskole og videregående skole, klasse-/teamledere og lærere/førskolelærere som kan tenke seg å utdanne seg for lederfunksjoner i utdanningssystemet.
Studiet er et såkalt profesjonsstudium, d v s det forutsettes at grunnlaget for opptak er godkjent lærerutdanning samt minst tre års relevant praksis.
Studiet legger stor vekt på å utnytte deltakernes erfaringer. Det kommer til uttrykk både i utvalget av studielitteratur, hvordan oppgavene i fagmodulene utformes og hva som anses som passende prosjekter for masteroppgaven. Det er en fordel om disse arbeidene kan knyttes til pågående eller framtidig utviklingsarbeid ved egen skole.
Fagdelen av studiet omfatter fem moduler a 10 studiepoeng:
På slutten av andre studieåret på deltid arbeides det med prosjektskisse og forprosjekt knyttet til et kurs i samfunnsvitenskapelig forskningsmetode. Forprosjektet representerer overgangen til den selvstendige masteroppgaven som er "toppen" av studiet.
Det er ikke tvil om at det kan være krevende å ta studiet i halvfart ved siden av full jobb. Når mange klarer det, har det rimeligvis sammenheng med at studentene tidligere har deltatt på etterutdanning om skoleutvikling og skoleledelse, at de kjenner godt til skolens virksomhet samt at de kan trekke på egne erfaringer i studiet.
Noen av deltakerne gir også uttrykk for at studiet representerer et "åndelig pustehull" fra hverdagen, og gir ny energi. Andre finner ut av praktiske grunner at de vil gjennomføre studiet over litt lengre tid enn det som forutsettes, og både studiestruktur og opplegget av undervisning og veiledning gir rom for det.
Det skjer også at noen deltidsstudenter finner rom for hel eller delvis studiepermisjon for en kortere periode, spesielt kan det være hensiktsmessig i visse faser av arbeidet med masteroppgaven.
I hver av de faglige modulene inngår to obligatoriske oppgaver. Den ene er et individuelt arbeid på 5-8 sider. Den andre er et arbeid på 8 -10 sider som er utformet i en basisgruppe. Dokumentene er grunnlaget for karaktersettingen i studiet.
Masteroppgaven kan være et selvstendig arbeid hvor den enkelte student selv utvikler tema og problemstillinger, eller den kan være en del av et større forskningsprosjekt som fagpersonalet har ansvaret for.
Masteravhandlingen kan knyttes til lokale organisasjons- og ledelsesutviklingsprosjekter.
Høgskolen i Buskerud har tilbudt masterstudiet i utdanningsledelse siden høsten 2004.
Oversikten viser at masteroppgavene er knyttet tydelig opp mot aktuelle problemstillinger i Kunnskapsløftet og skoleledernes hverdag.
Denne siden ble sist oppdatert: 27.05.2010 13:38
av Jan-Henrik Kulberg
- Det er veldig nyttig for meg som rektor å vite litt om hva som foregår på andre nivåer. Å skjønne hvem som styrer skolen.
- Studiene interesserte oss, vi syntes det var moro. Vi valgte utdanningsledelse etter å ha vurdert studieplanen.
Ingebjørg Mæland er først ut i vår nye serie om høyskolens masterstudenter. Hun tar en master i utdanningsledelse.
- Høgskolen i Buskerud har siste årene hatt meget god søkning til masterstudiet i utdanningsledelse, sier studieleder Åsmund Dimmen.
Her kan du lese mer om hva masterstudentene i utdanningsledelse har skrevet om
