
Masterutdanning for deg som vil bli en bedre helsearbeider.
Studiet i klinisk helsearbeid skal kvalifisere helsearbeidere som vil arbeide med personer med psykiske lidelser, eldre, og personer som har behov for tjenester innenfor medisinsk strålebruk til:
• Direkte utøvelse av klinisk helsearbeid
• Faglig ledelse og innføring av nye metoder innen helsevesenet
• Undervisning og deltakelse i forskning for å fremme kunnskapsutviklingen innen sitt spesialfelt
Vi tilbyr 3 forskjellige studieretninger fra høsten 2013.
• Psykisk helsearbeid
• Geriatrisk helsearbeid
• Tjenesteutvikling innen medisinsk strålebruk
Studieretningen Geriatrisk helsearbeid tilbyr noen plasser for sykepleiere med alternative studieemner (totalt 45 sp) i Avansert klinisk geriatrisk sykepleie (Nordisk nettverkssamarbeid GEROPROFF om masterprogram) der studentene også gis mulighet til å ta enkelte emner ved de andre institusjonene i Sverige, Finland og Danmark.
Studiet består av 10 emner som til sammen gir 120 studiepoeng på masternivå. Det er tilrettelagt som et deltidsstudium over 8 semester med forventet studieinnsats tilsvarende 20 timer pr uke.
Studiet er lagt opp slik at ulike profesjoner kan velge sin egen fordypning innenfor studieretningen i et tverrfaglig fellesskap.
Masteroppgaven er på 30 sp og vil gi kompetanse når det gjelder å gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning. Fullført studium gir grunnlag for opptak på doktorgradsprogram.
Tabellen gir en oversikt over studiet.
Studie- og arbeidsformene består av samlinger med ressursforelesning, seminarer og gruppearbeid. Hoveddelen av studiet er basert på selvstudier.
Det planlegges vanligvis 3 dagers samlinger per 5 studiepoeng. I tillegg arbeider studentene med studiekrav som de får tilbakemelding på av medstudenter og lærer.
Mellom samlingene organiseres læringsaktiviteter gjennom IKT og nettbasert veiledning. Det forutsettes derfor at studentene har tilgang til PC og grunnleggende ferdigheter i bruken av IKT.
Da mastergradsstudiet er organisert som deltidsstudium, vil studenten kunne være i sin ordinære arbeidssituasjon mellom undervisningen i hovedtemaene. Veksling mellom teori og praksis vurderes som egnet til å gi studentene nye erfaringer. Disse kan bringes inn i faglige diskusjoner i studiet og på studentenes arbeidsplass.
Målgruppen for mastergradsstudiet er helse- og sosialarbeidere som ønsker å øke sin faglige yrkeskompetanse og kvalifisere seg for forskning og ledelse av utviklingsarbeid i helsevesenet.
Opptaksgrunnlaget er helse- eller sosialfaglig profesjonsutdanning med grad fra universitet eller høgskole tilsvarende minst 180 studiepoeng (tre års heltidsstudier), og ett års relevant yrkespraksis etter oppnådd grad. Relevansen vurderes i forhold til det valgte fagområdet. Faglig minstekrav for opptak er satt til karakteren C eller bedre / 3 eller bedre (Hibus forskrift om mastergrad § 7).
For studieretningen "tjenesteutvikling innen medisinsk strålebruk", er opptakskravet bachelorgrad i radiografi, biokjemi eller annen helsefaglig/teknisk-naturvitenskaplig utdanning med dokumentert kompetanse i strålefysikk, strålebiologi og medisinsk strålebruk tilsvarende bachelorgrad i radiografi.
Søkere med 3-årig helse- og sosialfaglig profesjonsutdanning, uten akademisk grad og med ett års relevant yrkespraksis tas opp på bakgrunn av realkompetanse.
Søkerne konkurrerer om studieplass på grunnlag av samlet poengsum etter følgende regler:
Det gis fra 1 - 4 poeng for karakterene fra bachelorgraden etter følgende skala:
• Særdeles tilfredsstillende (S.tf.) eller 1,0 - 1,5 eller A gir 4 poeng
• Meget tilfredsstillende (M.tf.) eller 1,6 - 2,5 eller B gir 3 poeng
• Tilfredsstillende (T) eller 2,6 - 3,5 eller C gir 2 poeng
• Noenlunde tilfredsstillende (Ng.tf.) eller 3,6 - 4,0 eller D og E gir 1 poeng
Karakteren Bestått gis poeng etter en helhetlig vurdering av vitnemålet.
Det gis 1 poeng per år, fulltidsstilling, for praksis utover det ene året som inngår i minstekravene, maksimalt 5 poeng. Tilsettingsforholdet må være av minst 6 mnd varighet for å gi uttelling. Antall poeng beregnes forholdsmessig for søkere med deltidsstillinger i visse perioder, og for deler av hele år. Poengsum avrundes til nærmeste halve poeng.
Det gis 1 poeng pr. år for høyere utdanning som er relevant for mastergradsstudiet utover minstekravet. Utdanningen må være fullført og bestått, og det er normert studietid som legges til grunn for poengberegningen.
Det gis 2 tilleggspoeng for søkere med pasient/klient rettet arbeid i minimum 5 år utover det ene året som inngår i minstekravene
Poeng ifølge punktene i forrige avsnitt.
For å ivareta tverrfaglighet i de tverrfaglige studieretningene vil en ved poenglikhet prioritere søkere med den profesjonsbakgrunn som er underrepresentert.
Søkere som har gjennomført og bestått velegnet videreutdanning kan søke om å få godkjent disse som erstatning for relevante emner i studiet.
Graden master oppnås på grunnlag av mastergradseksamen av 120 studiepoengs omfang, inkludert selvstendig arbeid av 30 studiepoengs omfang og ett av følgende fullførte utdanningsforløp:
• Bachelorgrad
• Cand.mag. - grad
• annen grad eller utdanningsløp på høgre nivå av minimum 3 års omfang
Utdanning som i henhold til § 48 i lov om universiteter og høgskoler er godkjent som jevngod med ovennevnte grader eller utdanningsløp.
For studenter som tidligere har 60 studiepoeng i relevant videreutdanning (også palliasjon og kreftsykepleie) er det mulig å søke om direkte opptak etter tidligere studieplan fra 2011 - 2015.
Disse studentene må da ta et obligatorisk forkurs 3. og 17. juni, og så ta eksamen i vitenskapsteori og forskningsmetode (høsten 2013, Modul 3, 15 sp) og Masteroppgaven (vår 2014 - vår 2015, Modul 4, 45 sp).

Denne siden ble sist oppdatert: 20.03.2013 13:41
av Jan-Henrik Kulberg

- Jeg valgte studieretning Psykisk helsearbeid, fordi det er veldig relevant for jobben min. Det gir også muligheten til å se jobben med litt andre øyne.

- Å få økt kunnskap som jeg kan knytte til det daglige kliniske helsearbeidet i kommunen, er for meg motiverende. Å få innsyn og en viss forståelse for hvordan forskningsbasert kunnskap kan utvikles, er inspirerende for videre innsats.

- Jeg valgte studiet, fordi det var den kliniske helsemasteren der man har en egen studieretning som er rettet mot mitt arbeidsfelt som radiograf.