Masterutdanning for deg som vil bli en bedre helsearbeider.
Fakultetet for helsevitenskap utdanner høyt kvalifiserte kliniske fagutøvere innen fire studieretninger: Psykisk helsearbeid, Medisinsk strålebruk, Kreftomsorg og palliasjon og Aldring og eldreomsorg.
Studiet har som mål å utdanne høyt kvalifiserte kliniske fagutøvere til helse og sosialt arbeid overfor personer med psykiske lidelser, eldre, personer som får kreft og personer som har behov for lindrende omsorg, eller personer som har behov for tjenester innenfor medisinsk strålebruk.
Dette ivaretas ved å ta i bruk tverrfaglige kunnskapskilder og ferdigheter, samtidig som studentene skal utvikle klinisk ekspertise basert på en videreutvikling av eget kunnskapsgrunnlag og kliniske erfaringer.
Studiet i klinisk helsearbeid skal kvalifisere helsearbeidere som vil arbeide med personer med psykiske lidelser (studieretningen psykisk helsearbeid), eldre (studieretningen aktiv omsorg for eldre), pasienter som har kreft og/eller behov for lindrende omsorg eller som har behov for tjenester innenfor medisinsk strålebruk til:
• Direkte utøvelse av klinisk helsearbeid
• Faglig ledelse og innføring av nye metoder innen helsevesenet
• Undervisning og deltakelse i forskning for å fremme kunnskapsutviklingen innen sitt spesialfelt
Studiet består av 11emner som til sammen gir 120 studiepoeng på masternivå. Det er tilrettelagt som et deltidsstudie med forventet studieinnsats tilsvarende 20 timer pr uke. Etter søknad kan det legges til rette for raskere studieprogresjon. Fullført studium gir grunnlag for opptak på doktorgradsprogram.
Studiet går over 8 semester. Fem av emnene er klinisk rettet innenfor den valgte studieretningen med til sammen 60 studiepoeng. 60 studiepoeng dekker vitenskapsteori og forskningsmetode og gir evidensbasert fordypning innenfor forskningsfeltet studenten velger som fokus for sin masteroppgave. Studiet er lagt opp slik at ulike profesjoner kan velge sin egen fordypning i et tverrfaglig fellesskap, samtidig som føringer i de nasjonale rammeplanene (psykisk helsearbeid, aldring og eldreomsorg, kreftsykepleie) er innarbeidet i masterprogrammet.
1.semester
Emne 1: Et liv med helse og helseproblemer (10sp)
Emne 2: Kvalitative metoder (5sp)
2. semester
Emne 3: Utøvelse av klinisk helsearbeid I (10sp)
Emne 4: Vitenskapsteori, forskningsdesign og forskningsetikk (5sp)
3. semester
Emne 5: Utøvelse av klinisk helsearbeid II (10sp)
Emne 6. Kvantitative metoder (5sp)
4.semester
Emne 7: Tjenesteutvikling og organisering i klinisk helsearbeid - Studieretningsspesifikk fordypning (15sp)
5. semester
Emne 8: Valgfri fordypning (15 sp)
6.semester
Emne 9: Litteraturoversikt og prosjektbeskrivelse til masteroppgaven (10sp)
Emne 10: Metodefordypning (5sp)
7. og 8. semester
Emne 11. Masteroppgaven (30sp)
Innen studieretningen Psykisk helsearbeid inngår krav om 10 uker kliniske studier og studieretningen Kreftomsorg og palliasjon har krav om 8 uker kliniske studier. Kliniske studier gjennomføres i tilknytning til emne 3, emne 5 og emne 7. Ut fra retningslinjer planlegger studenten tidspunkt, mål og innhold for sine kliniske studier.
I studieretningene aldring og eldreomsorg og tjenesteutvikling innen medisinsk strålebruk stilles det ikke krav om et bestemt antall kliniske studieuker. Praksis integreres i alle emnene der studentenes kliniske erfaringer analyseres og drøftes i refleksjonsgrupper. I tillegg gjennomfører studenten intervju i emne 1 og hospitering/studiebesøk i tilknytning til emne 7.
Hovedmålet med emnene vitenskapsteori (2) og forskningsmetode (4, 6, 10) er at studenten etter endt studie skal ha forståelse av og bevissthet om hva kunnskap er, ulike former for kunnskap, forskningsbasert argumentasjon og overordnet innsikt i forskning som mål og prosess innen klinisk helsearbeid. Når emnene er gjennomført skal studentene kunne anvende forskningsprosessen og være i stand til kritisk å vurdere egen og andres forskning, delta i forskningsprosjekter, berede grunnen for klinisk forskning og stimulere til initiering av forskningsprosjekter.
Før studentene kan starte med mastergradoppgaven i emne 11, må studentene ha gjennomført og bestått emnene i forskningsmetode og vitenskapsteori samt emne 9.
Hovedmålet med mastergradsoppgaven er å dokumentere faglig dybde på et problemfelt, samt kritisk å anvende forskningsprosessen. Mastergradsoppgaven skal være et selvstendig arbeid omkring et tema som studenten selv velger. Videre skal oppgaven være et arbeid som bidrar med kunnskap og relevante spørsmål for utviklingen av det kliniske felt. Det forventes at problemstillingen i mastergradsoppgaven tar utgangspunkt i studentenes kliniske hverdag, og at ny kunnskap som utvikles, kan anvendes på vedkommendes arbeidsplass.
Studie- og arbeidsformene består av samlinger med ressursforelesning, workshops, gruppearbeid. Hoveddelen av studiet er basert på selvstudier.
Det planlegges vanligvis 3 dagers samlinger per 5 studiepoeng. I tillegg arbeider studentene med studiekrav som de får tilbakemelding på.
Mellom samlingene organiseres læringsaktiviteter gjennom IKT og nettbasert veiledning. Det forutsettes derfor at studentene har tilgang til PC og grunnleggende ferdigheter i bruken av IKT.
I emne 11 arrangeres det oppgaveseminar der sentrale forskningsrelaterte emner tilknyttet oppgavearbeidet vil bli belyst. Hensikten er å bidra til fordypning i det valgte studieområdet og innenfor oppgavens emne. Studentene presenterer eget arbeid og diskuterer egne og andres oppgaver på seminaret. Hensikten med oppgaveseminarene er å støtte opp om at studentene skal lykkes i å gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid i form av en mastergradsoppgave.
Da mastergradsstudiet er organisert som deltidsstudium, vil studenten kunne være i sin ordinære arbeidssituasjon mellom undervisningen i hovedtemaene. Veksling mellom teori og praksis vurderes som egnet til å gi studentene nye erfaringer. Disse kan bringes inn i faglige diskusjoner i studiet og på studentenes arbeidsplass.
Målgruppen for mastergradsstudiet er helse- og sosialarbeidere som ønsker å øke sin faglige yrkeskompetanse og kvalifisere seg for forskning og ledelse av utviklingsarbeid i helsevesenet.
Opptaksgrunnlaget er helse- eller sosialfaglig profesjonsutdanning med grad fra universitet eller høgskole tilsvarende minst 180 studiepoeng (tre års heltidsstudier), og ett års relevant yrkespraksis etter oppnådd grad. Relevansen vurderes i forhold til det valgte fagområdet.
For studieretningen "tjenesteutvikling innen medisinsk strålebruk", er opptakskravet bachelorgrad i radiografi, biokjemi eller annen helsefaglig/teknisk-naturvitenskaplig utdanning med dokumentert kompetanse i strålefysikk, strålebiologi og medisinsk strålebruk tilsvarende bachelorgrad i radiografi.
Søkere med 3-årig helse- og sosialfaglig profesjonsutdanning, uten akademisk grad og med ett års relevant yrkespraksis tas opp på bakgrunn av realkompetanse.
Søkerne konkurrerer om studieplass på grunnlag av samlet poengsum etter følgende regler:
Det gis fra 1 - 4 poeng for karakterene fra bachelorgraden etter følgende skala:
• Særdeles tilfredsstillende (S.tf.) eller 1,0 - 1,5 eller A gir 4 poeng
• Meget tilfredsstillende (M.tf.) eller 1,6 - 2,5 eller B gir 3 poeng
• Tilfredsstillende (T) eller 2,6 - 3,5 eller C gir 2 poeng
• Noenlunde tilfredsstillende (Ng.tf.) eller 3,6 - 4,0 eller D og E gir 1 poeng
Karakteren Bestått gis poeng etter en helhetlig vurdering av vitnemålet.
Det gis 1 poeng per år, fulltidsstilling, for praksis utover det ene året som inngår i minstekravene, maksimalt 5 poeng. Tilsettingsforholdet må være av minst 6 mnd varighet for å gi uttelling. Antall poeng beregnes forholdsmessig for søkere med deltidsstillinger i visse perioder, og for deler av hele år. Poengsum avrundes til nærmeste halve poeng.
Det gis 1 poeng pr. år for høyere utdanning som er relevant for mastergradsstudiet utover minstekravet. Utdanningen må være fullført og bestått, og det er normert studietid som legges til grunn for poengberegningen.
Det gis 2 tilleggspoeng for søkere med pasient/klient rettet arbeid i minimum 5 år utover det ene året som inngår i minstekravene
Poeng ifølge punktene i forrige avsnitt.
For å ivareta tverrfaglighet vil en ved poenglikhet prioritere søkere med den profesjonsbakgrunn som er underrepresentert.
Søkere som har gjennomført og bestått velegnet videreutdanning på kan søke om å få godkjent disse som erstatning for emner i modul 1 og modul 3.
Graden master oppnås på grunnlag av mastergradseksamen av 120 studiepoengs omfang, inkludert selvstendig arbeid av 45 studiepoengs omfang og ett av følgende fullførte utdanningsforløp:
• Bachelorgrad
• Cand.mag. - grad
• annen grad eller utdanningsløp på høgre nivå av minimum 3 års omfang
Utdanning som i henhold til § 48 i lov om universiteter og høgskoler er godkjent som jevngod med ovennevnte grader eller utdanningsløp.
Denne siden ble sist oppdatert: 27.12.2011 10:22
av Jan-Henrik Kulberg
- Jeg ønsker mer kunnskap om pasientgruppen, slik at jeg kan heve kvaliteten på arbeidet mitt.
- Jeg valgte dette masterstudiet fordi jeg jobber som sykepleier innen eldreomsorgen, og ser at jeg trenger mer kunnskap om eldre.
Da sykepleier Siobhan Brazill begynte å jobbe på sykehjem, lurte hun på hvorfor sykepleierne ikke brukte stetoskop.
Jorun Flaten er blant landets første mastere i klinisk helsearbeid. Studiet er unikt i Norge.
Visuell kommunikasjon
Optometri
Synsvitenskap
Videreutdanning
Sykepleier
Jus
Jus årsstudium
Dataingeniør
1.-7. trinn
Økonomi og ledelse
Reiselivsledelse
Dataingeniør
Statsvitenskap
Drammen