Masterutdanning for deg som vil bli en bedre helsearbeider. Avdeling for helsefag utdanner høyt kvalifiserte kliniske fagutøvere innen flere retninger.
Studiet har som mål å utdanne høyt kvalifiserte kliniske fagutøvere til helse og sosialt arbeid overfor personer med psykiske lidelser, eldre, personer som får palliativ behandling, eller personer som har behov for medisinsk strålebruk.
Dette ivaretas ved å ta i bruk tverrfaglige kunnskapskilder og ferdigheter, samtidig som studentene skal utvikle klinisk ekspertise basert på en videreutvikling av eget kunnskapsgrunnlag og kliniske erfaringer.
Studiet i klinisk helsearbeid skal kvalifisere helsearbeidere som vil arbeide med personer med psykiske lidelser (studieretningen psykisk helsearbeid), eldre (studieretningen aldring og eldreomsorg), pasienter som har behov for lindrende behandling eller som har behov for medisinsk strålebruk.
Studiet består av 4 moduler. Det er tilrettelagt som et deltidsstudie med forventet studieinnsats tilsvarende 20 timer pr uke. Etter søknad kan det legges til rette for raskere studieprogresjon.
Klinisk helsearbeid (45 sp): I denne modulen velger studentene en av følgende studieretninger: psykisk helsearbeid, aldring og eldreomsorg, palliasjon eller tjenesteutvikling innen medisinsk strålebruk. Hver studieretning består av 3 emner à 15 studiepoeng:
Innen studieretningen Psykisk helsearbeid inngår krav om 10 uker kliniske studier og studieretningen Palliasjon har krav om 8 uker kliniske studier. Kliniske studier gjennomføres i tilknytning til emne 2 og 3. Ut fra retningslinjer planlegger studenten tidspunkt, mål og innhold for sine kliniske studier.
I studieretningene aldring og eldreomsorg og tjenesteutvikling innen medisinsk strålebruk stilles det ikke krav om et bestemt antall kliniske studieuker. Praksis integreres i alle emnene der studentenes kliniske erfaringer analyseres og drøftes i refleksjonsgrupper. I tillegg gjennomfører studenten livsløpsintervju i emne 1 og hospitering/studiebesøk i tilknytning til emne 3.
Fordypning i klinisk helsearbeid (15 sp): I denne modulen skal studentene tilegne seg fordypningskunnskap om et avgrenset valgt emne relatert til studieretningen palliasjon, psykisk helsearbeid, aldring/eldreomsorg eller tjenesteutvikling medisinsk strålebruk. Det valgte emnet skal være innenfor ett av alternativene:
For medisinsk strålebruk er bare alternativ C aktuelt.
Målet er at studenten innhenter kunnskap på en systematisk måte og vurderer hvilken relevans denne kunnskapen kan ha for studieretningens kliniske praksis og implikasjoner for videre forskningsstudier.
Vitenskapsteori og forskningsmetode (15 sp). Hovedmålet med modulen i vitenskapsteori og forskningsmetode er at studenten etter endt studie skal ha forståelse av og bevissthet om hva kunnskap er, ulike former for kunnskap, forskningsbasert argumentasjon og overordnet innsikt i forskning som mål og prosess innen klinisk helsearbeid. Etter gjennomført modul 3 skal studentene kunne anvende forskningsprosessen og være i stand til kritisk å vurdere egen og andres forskning, delta i forskningsprosjekter, berede grunnen for klinisk forskning og stimulere til initiering av forskningsprosjekter.
Modulen består av:
Mastergradsoppgave (45 sp). Før studentene kan starte i modul 4, må studentene ha gjennomført og bestått de forutgående modulene.
Studentene må minimum ha oppnådd karakterene D i modul 2 eller tilsvarende emnefordypning. I tillegg må studentene ha utarbeidet en godkjent prosjektbeskrivelse. Problemstillingen som studenten velger, skal bygge på kunnskaper studentene har tilegnet seg i modul 1, og gjennom det valgfrie spesialområdet i modul 2.
Hovedmålet med mastergradsoppgaven er å dokumentere faglig dybde på et problemfelt, samt kritisk å anvende forskningsprosessen. Mastergradsoppgaven skal være et selvstendig arbeid omkring et tema som studenten selv velger. Videre skal oppgaven være et arbeid som bidrar med kunnskap og relevante spørsmål for utviklingen av det kliniske felt. Det forventes at problemstillingen i mastergradsoppgaven tar utgangspunkt i studentenes kliniske hverdag, og at ny kunnskap som utvikles, kan anvendes på vedkommendes arbeidsplass.
Studie- og arbeidsformene preges av et grunnleggende syn på læring hvor studentene selv må ta hovedansvar for egen kompetanseutvikling i studietiden. Dette innebærer at selvstudier utgjør en vesentlig del av studiet - individuelt og i grupper.
I modul 1 og 2 vil hvert semester tilrettelegges med undervisning gjennom 3 samlinger: 5 + 4 + 4 dager. I tillegg inngår et bestemt antall uker med kliniske studier innen studieretningene psykisk helsearbeid og palliasjon.
Undervisningen i modul 3 er tilrettelagt som 4 samlinger à 3 dager. I modul 4 arrangeres det oppgaveseminar hvor sentrale forskningsrelaterte emner tilknyttet oppgavearbeidet vil bli belyst. Hensikten er å bidra til fordypning i det valgte studieområdet og innenfor oppgavens emne. Her vil studentene også gis anledning til fordypning i forskningsmetodene de skal bruke i oppgaven. Studentene skal presentere og diskutere egne og andres oppgaver på seminaret. Hensikten med oppgaveseminarene er å støtte opp om at studentene skal lykkes i å gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid i form av en mastergradsoppgave.
Da mastergradsstudiet er organisert som deltidsstudium, vil studenten kunne være i sin ordinære arbeidssituasjon mellom undervisningen i hovedtemaene. Veksling mellom teori og praksis vurderes som egnet til å gi studentene nye erfaringer. Disse kan bringes inn i faglige diskusjoner i studiet og på studentenes arbeidsplass.
Mellom samlingene organiseres læringsaktiviteter gjennom IKT og nettbasert veiledning. Det forutsettes derfor at studentene har tilgang til PC og grunnleggende ferdigheter i bruken av IKT.
Målgruppen for mastergradsstudiet er helse- og sosialarbeidere som ønsker å øke sin faglige yrkeskompetanse og kvalifisere seg for forskning og ledelse av utviklingsarbeid i helsevesenet.
Opptaksgrunnlaget er helse- eller sosialfaglig profesjonsutdanning med grad fra universitet eller høgskole tilsvarende minst 180 studiepoeng (tre års heltidsstudier), og ett års relevant yrkespraksis etter oppnådd grad. Relevansen vurderes i forhold til det valgte fagområdet.
For studieretningen "tjenesteutvikling innen medisinsk strålebruk", er opptakskravet bachelorgrad i radiografi, biokjemi eller annen helsefaglig/teknisk-naturvitenskaplig utdanning med dokumentert kompetanse i strålefysikk, strålebiologi og medisinsk strålebruk tilsvarende bachelorgrad i radiografi.
Søkere med 3-årig helse- og sosialfaglig profesjonsutdanning, uten akademisk grad og med ett års relevant yrkespraksis taes opp på bakgrunn av realkompetanse.
Søkerne konkurrerer om studieplass på grunnlag av samlet poengsum etter følgende regler:
Det gis fra 1 - 4 poeng for karakterene fra bachelorgraden etter følgende skala:
Karakteren Bestått gis poeng etter en helhetlig vurdering av vitnemålet.
Det gis 1 poeng pr. år, fulltidsstilling, for praksis utover det ene året som inngår i minstekravene, maksimalt 5 poeng. Tilsettingsforholdet må være av minst 6 mnd varighet for å gi uttelling. Antall poeng beregnes forholdsmessig for søkere med deltidsstillinger i visse perioder, og for deler av hele år. Poengsum avrundes til nærmeste halve poeng.
Det gis 1 poeng pr. år for høyere utdanning som er relevant for mastergradsstudiet utover minstekravet. Utdanningen må være fullført og bestått, og det er normert studietid som legges til grunn for poengberegningen.
Det gis 2 tilleggspoeng for søkere med pasient/klient rettet arbeid i minimum 5 år utover det ene året som inngår i minstekravene.
Poeng i følge punktene i forrige avsnitt.
For å ivareta tverrfaglighet vil en ved poenglikhet prioritere søkere med den profesjonsbakgrunn som er underrepresentert.
Søkere som har gjennomført og bestått videreutdanning på 60 sp/20 vekttall innen områdene psykisk helsearbeid, aldring og eldreomsorg, palliasjon eller medisinsk strålebruk, kan søke om å få godkjent disse som erstatning for modul 1.
Graden master oppnås på grunnlag av mastergradseksamen av 120 studiepoengs omfang, inkludert selvstendig arbeid av 45 studiepoengs omfang og ett av følgende fullførte utdanningsforløp:
Utdanning som i henhold til § 48 i lov om universiteter og høgskoler er godkjent som jevngod med ovennevnte grader eller utdanningsløp.
Denne siden ble sist oppdatert: 23.08.2010 09:52
av Vidar Kvien
- Jeg valgte dette masterstudiet fordi jeg jobber som sykepleier innen eldreomsorgen, og ser at jeg trenger mer kunnskap om eldre.
- Jeg ønsker mer kunnskap om pasientgruppen, slik at jeg kan heve kvaliteten på arbeidet mitt.
Da sykepleier Siobhan Brazill begynte å jobbe på sykehjem, lurte hun på hvorfor sykepleierne ikke brukte stetoskop.
Jorun Flaten er blant landets første mastere i klinisk helsearbeid. Studiet er unikt i Norge.
