
- Drømmen er å jobbe i et dynamisk, høyteknologisk arbeidsmiljø.
- Jeg ønsket å komme tilbake til Kongsberg, hvor jeg har vokst opp. Har funnet ut at Kongsberg har den størrelsen jeg liker, Oslo ble for stort for meg (bodde der i 5 år). Jeg ønsket å få en jobb innen kjemi, men arbeidsmarkedet var vanskelig. Derfor ble jeg på en måte nødt til å tenke nytt, og valgte å begynne på en ny bachelorgrad. Det var litt tilfeldig at jeg valgte akkurat data. Jeg syntes det virket spennende, men ble nok også påvirket av pappa.
- Før HiBu har jeg tatt en bachelorgrad i ingeniørfag i kjemi retning bioteknologi ved Høgskolen i Oslo, deretter en master i kjemi ved UMB. I tillegg til ett år på folkehøgskolen, Solbakken Revyskole folkehøgskole.
- Dataingeniørstudiet er krevende, men veldig morsomt. Et fag kan virke ugjennomførbart, men med litt jobbing og moding skjønner man masse, og det blir morsomt.
- Det mest interessante, er at kode som bare er en kombinasjon av bokstaver og tegn, kan resultere i en fysisk konsekvens som for eksempel at en propell rører på seg, eller at et lys står og blinker.
- Det sosiale miljøet har jeg opplevd som bra, men det krever at man må engasjere seg. Dette er ingeniørstudentene ikke så flinke til. Det er en liten skole, og man danner derfor raskt et nettverk med venner, dersom man ønsker det.
- Dialogen mellom student og lærer er som regel god, på grunn av de små forholdene HiBu avd Kongsberg har. Man hilser på lærerne når man går forbi i gangene, og merker at læreren kjenner deg igjen. Sånt er hyggelig.

Det å føle at du kan bedre hverdagen til noen, er svært givende.

- Maskiningeniørstudiet er hardt, men spennende. Jeg har lært utrolig mye på kort tid, noe jeg syns er viktig når man studerer.