Reisebrev fra Cambridge : Høgskolen i Buskerud

Reisebrev fra Cambridge

Førsteamanuensis Odd Bringslid ved Avdeling for teknologi har vært gjest hos Universitetet i Cambridge. Det ble et spennende opphold hos et av verdens aller fremste universiteter. Les reisebrevet og se bildene!

Tekst og foto: Odd Bringslid

Som konferanseleder for "4th European Workshop on Mathematical and Scientific e-Contents", og som gjesteredaktør i tidskriftet "Journal of Computers in Mathematics and Science Teaching" ble jeg og min familie invitert til Cambridge. Universitetet i Cambridge er blant verdens aller fremste og kan skilte med over 60 Nobelpriser. Universitetet er en eliteskole der inntakskravene fra videregående er "minst 6" i tillegg til et tre dagers intervju.

Newtons eplertre og Trinity College. Foto: Privat

Et historisk sted

Cambridge var allerede et blomstrende marked vokst frem fra et romersk fort da de første lærde (Scholars) ankom i 1209. Cambridge har idag 31 colleges og hele byen er nærmest et stort universitet. Jeg var invitert til Queen's College grunnlagt i 1448 av Henrik VIs kone Margaret av Anjou. Hovedbygningene til ulike colleges ser ut som slott hver seg, mange med eget kapell og bibliotek i imponerende format. Vi overvar en gudstjeneste ved King's College Chappel og dette var noe annet enn det vi er vant med hjemme. Selv om den engelske kirke er protestantisk var gudstjenesten rent rituell uten "formaninger" fra en prekestol. Guttekoret var særlig imponerende.

Newtons epletre

Det mest berømte er Trinity College. Her finnes professoratet "The Lucasian Chair" med tidligere innehavere som Sir Iscac Newton og de teoretiske fysikerne Paul Dirac og Stephen Hawking. Vi fikk selvfølgelig se "The Apple Tree" der Newton skal ha oppdaget graviatsjonskraften ved at et eple fallt i hodet på ham. Det var imidlertid i første rekke Halleys komet som ga Newton mulighet til å forstå begrepet gravitasjon vitenskapelig. Siden kometen rundet sola og kom tilbake måtte det finnes en "usynlige kraft". Newton beregnet omløpstiden som senere viste seg å være riktig (75 år). Stephen Hawing er kosmolog og mannen bak de sorte hull der gravitasjonen er så sterk at ikke engang lyset slipper ut.

Dinner Hall Queen's College. Foto: Privat

Middag med "The Fellows" (professorene)

"Don't take seats which have been reserved, or attempt to sit at a boating or footer table for which you are not qualified. Don't audibly criticise the menu or comment on its items. Don't joke with the waiters. They are apt to grow familiar if encouraged. Don't forget that an occasional tip to the waiter will not be wasted"

Som invitert professor ble jeg invitert til middag i The Formal Hall ved Queen's College. Dette er et storslått lokale der undergraduates sitter nederst ved bordene. Jeg og min familie ble plassert øverst ved bordet i nærheten av "The Fellow Councillor". Dette er meget ærefult. Etter tre slag på gongongen marsjerte professorene inn iført sorte kapper. Det hele var meget høytidelig med tilhørende ritualer på latin. Queen's College har kapret kokken etter Tony Blair i Downing Street og har det beste kjøkkenet ved Cambridge. Menyen var angitt i et hefte med logo og inneholdt ialt 7 retter. Vin er en selvfølge. Et college ved Cambridge har typisk ett hundre tusen flasker i kjelleren og "vining and dining" er utpreget. Dette viser at colleges ved Cambridge er meget rike og det sies at du kan gå fra Cambrige til Oxford uten å forlate deres eiendommer.

The Eagle Pub og livets hemmelighet

For inviterte professorer er et besøk på puben "The Eagle" fra 1527 et obligatorisk innslag. Vi inntok "a couple of pints of ale" og satt ved det samme bord som Cambridgeprofessorene Francis Crick og James Watson i 1953 da de kunne fortelle de tilstedeværende at de hadde klart å utarbeide en teori for oppbyggingen av DNA molekylet ("We have found the secret of life"). De fikk Nobelprisen i medisin i 1962 og arbeidet da sammen ved det berømte Cavendish Laboratory ved Cambridge.

St John's College og Bridge of Sighs. Foto: Privat

Omvisning på området

De 31 colleges dekker et kjempestort område med flotte bygninger, sirlige plener og et vell av blomster. Tidlig vår er typisk for Cambridge som har et mildere klima enn både London og Oxford. Det var forbudt å gå på gresset unnatt for professorene, og som invitert professor kunne jeg tråkke på gresset! Kanaler går gjennom området med en rekke bruer og båter som i Venezia. The mathematical bridge ved Queen's College var jo obligatotisk for meg. Den var opprinnelig bygd i 1749 uten bruk av spiker eller nagler. Etterhvert ble broen ødelagt av tidens tann men ble bygd opp på nytt i 1902 som en eksakt kopi av originalen.

King's College Chappel. Foto: Privat

Samarbeid med Cambridge

Et besøk som dette vil selvfølgelig gi nye muligheter for samarbeid innen prosjekter, publisering og nye besøk. Cambridge-professoren ytret et klart ønske om f.eks å komme til Hibu for en kortere eller lengre periode i denne sammenheng, og vice versa for meg.

Aktuelle områder å samarbeide på vil være "Vitenskapelig og teknologisk vekst, studier innen søkningen til matematisk utdanning og dens avhengighet av ny teknologi", "Bruk av dataverktøy som pedagogisk virkemiddel innen høyere utdanning" og "Internasjonale sammenligninger innen bruk av slikt verktøy".