Internasjonalisering kan defineres som en "utveksling av ideer, kunnskap, varer og tjenester mellom nasjoner over etablerte landegrenser og har følgelig enkeltlandet som ståsted og perspektiv. Innenfor utdanning vil internasjonalisering være prosessen med å integrere en internasjonal, interkulturell og global dimensjon i mål, organisasjon og handling[1]. "
Internasjonalisering er ikke et mål i seg selv. Internasjonalisering skal være et virkemiddel som skal bidra til heving av kvaliteten på det arbeidet som gjøres med studier og forskning ved høyskolen.
Høgskolen i Buskerud skal være en konkurransedyktig aktør i samarbeid med anerkjente kompetansemiljøer innenfor sitt område, også internasjonalt. Internasjonalisering bør være en del av den strategiske satsingen for å heve den totale kvaliteten på utdanningen og for å bygge HiBU som en merkevare.
Internasjonalisering i dag omfatter derfor mer enn studentutveksling og samarbeid med utviklingsland. Bakgrunnen for å internasjonalisere er en samfunnsutvikling der en global økonomi er en realitet. Studentene skal kvalifiseres til yrkesutøvelse i et flerkulturelt samfunn og gjøres konkurransedyktige til et stadig mer internasjonalisert arbeidsmarked.
Høyere utdanning styres også av prosesser utenfor HiBU og utenfor det nasjonale systemet. Bolognaprosessen har hatt avgjørende betydning for Kvalitetsreformen og for den videre utviklingen av de høyere utdanningsinstitusjonene i Norge de siste 10 årene. Fram mot 2020 er det satt ytterligere kvantifiserbare mål for mobilitet innad i Europa, hvor målet er 20% mobilitet ved institusjonene - det vil si at 20% av de studentene som avlegger en grad ved et universitet/en høgskole skal ha et utenlandsopphold inkorporert i utdanningen sin[2].
Kvalitetsreformen fra 2000 trekker også fram betydningen av internasjonalisering og sier, forenklet sett at internasjonalisering skal
Høyskolens internasjonale strategi skal bidra til å realisere høyskolens strategiplan for perioden 2010-2015. I strategiplanen slås det fast at høyskolens hovedmål er å bli universitet sammen med andre innen 2015. Internasjonalisering skal bidra til disse universitetsambisjonene gjennom å styrke kvaliteten på forskning og undervisning. For å oppnå dette er det viktig at høyskolen
- inntar en aktiv holdning til utvikling av internasjonale partnerskap
- satser på internasjonal akkreditering innenfor relevante fagområder
- tilrettelegger for mobilitet blant studenter og ansatte
- inntar en aktiv holdning til prosjektutvikling i samarbeid med eksterne aktører, med formål å søke om finansiering gjennom internasjonale programmer
En systematisk internasjonalisering av institusjonen bør også ha som mål å gi internasjonal kunnskap og erfaring og forberede studentene på et arbeidsliv i en internasjonal kontekst. [4] Dette er et arbeid som involverer alle ledd - fra dekaner/studieledere til den enkelte underviser, og eksamenskontoret, biblioteket, studieadministrasjonen og studentene selv.
Internasjonalisering er også en viktig del av en vekststrategi for å bli større og gi Høyskolen flere ben å stå på. Det er derfor avgjørende at internasjonalisering blir en integrert del av virksomheten på alle nivåer ved Høyskolen.
Strategien konkretiserer fire hovedområder for internasjonalisering:
Strategien setter hovedmål for disse områdene, kommer med forslag til tiltak og peker på hvor ansvaret bør ligge i organisasjonen. Tiltakene presenteres i eget vedlegg.
Alle fagavdelinger og administrasjonen skal utarbeide egne, konkretiserte handlingsplaner for internasjonalisering. Rammene for handlingsplanen skal være basert på felles internasjonal strategi og egne faglige premisser og utfordringer.
HiBU skal utdanne kandidater for et internasjonalisert arbeidsmarked og gi alle studenter en internasjonal dimensjon under studietiden. Den internasjonale dimensjonen skal også gjenspeiles i god tilrettelegging og integrering av internasjonale studenter som velger å ta et utvekslingsopphold eller et fullgradsstudium ved Høyskolen.
HiBU skal ha en avtaleportefølje som bygger opp under FoU-samarbeid, student- og ansattmobilitet med relevante og anerkjente forsknings/utdanningsinstitusjoner innenfor sitt område. Porteføljen skal reflektere språklig og geografisk mangfold, samt ha fokus på land som er viktige samarbeidspartnere for Norge innen næringsliv, politikk og samfunnsliv, samt menneskerettigheter.
HiBU skal arbeide for at alle fagavdelinger skal oppnå internasjonal akkreditering innenfor sitt fagområde innen 2020.
HiBU skal tilrettelegge for at flere studenter tar en del av utdanningen i utlandet, og aktivt markedsføre høyskolen ute slik at flere internasjonale utvekslings- og helgradsstudenter velger å studere ved HiBU. Innen 2020 skal minimum 20% av alle bachelor- og masterstudenter ha et utenlandsopphold inkorporert i graden ved avsluttet studium. Det skal tilstrebes en balanse i mobiliteten, slik at HiBU mottar like mange studenter inn som studenter som reiser ut.
HiBU skal tilrettelegge for forsknings-, undervisnings- og studieopphold i utlandet av kortere og lengre varighet for egne faglig og administrativt ansatte og øke deltakelsen i mobilitetsprogrammer. Det skal også tilrettelegges og tilstrebes å få gjesteforskere/undervisere til Høyskolen på kortere og lengre opphold.
HiBU skal i samarbeid med eksterne aktører arbeide for en økning i deltakelsen i EU-prosjekter og andre internasjonale forsknings- og utviklingsprosjekter. Deltakelse skal prioriteres innenfor høyskolens 5 satsingsområder og EUs fokusområder for den gjeldende rammeprogramperioden.
Vedlegg 1 konkretiserer tiltak for det enkelte område
Vedlegg 2 angir vekstmål for studentmobilitet 2015-2020
Vedlegg 3 konkretiserer og foreslår satsing på ressurser i internasjonaliseringsarbeidet
For å nå målene må høyskolen iverksette en rekke tiltak som på ulike måter understøtter ambisjonene. Tiltakene sorterer under det enkelte område.
|
A1: Studieprogrammer, undervisning og studieplaner A2: Studentrepresentasjon og studiemiljø A3: Tilrettelegging for internasjonale studenter på studiestedet |
|
| SAMARBEIDSAVTALER OG FELLESGRADER |
B1: Internasjonale samarbeidsavtaler B2: Fellesgrader B3: Internasjonal akkreditering |
| STUDENT- OG ANSATTMOBILITET |
C1: Tilrettelegging for utreisende studenter C2: Tilrettelegging for innkommende studenter C3: Ansattmobilitet og programmer for samarbeid |
| INTERNASJONAL FoU-VIRKSOMHET |
D1: Internasjonale programmer og samarbeid D2: Rekruttering og nyansettelser D3: Samarbeidsavtaler og nettverk D4: Publiseringer og tilrettelegging av informasjon på engelsk |
[1] St.meld. nr. 14 (2008-2009)
[2] Bologna beyond 2010, Report on the development of the European Higher Education Area, ministerkonferanse 2009
[3] Stortingsmeld. nr 27 (2000-2001)
[4] EAIE: Implementing Internationalisation at home (Jos Beelens m.fl. 2008)
Visuell kommunikasjon
Optometri
Optometri og synsvitenskap
Videreutdanning
Sykepleier
Jus
Jus årsstudium
Dataingeniør
1.-7. trinn
Økonomi og ledelse
Reiselivsledelse
Dataingeniør
Statsvitenskap
Drammen