Åsmund Dimmen har spilt en sentral rolle i utviklingen av lærerutdanningen på Hønefoss. Nå har han bikket pensjonsalder og prøver å gi seg, men lykkes ikke helt.
Det er 40 år siden Åsmund Dimmen takket ja til stillingen som høgskolelektor i pedagogikk ved Statens lærerhøgskole i handels- og kontorfag (SLHK) - institusjonen som først i 1985 flyttet fra Bærum til Hønefoss og ni år senere inngikk som en del av Høgskolen i Buskerud ved oppstarten i 1994.
- Jeg har vært i institusjonen i all min tid, altså hele mitt yrkesaktive liv. Det hadde jeg ikke trodd den gang jeg startet. Det var bare ren slump at jeg fikk nyss om den ledige stillingen, forteller Dimmen.
Året var altså 1972 og institusjonen bare fem år gammel. De første årene siden oppstarten hadde SLHK kun vært en institusjon for etter- og videreutdanning. Da Dimmen kom om bord var det for å gi leksjoner i pedagogikk og undervisningslære til det første kullet med læreremner som var tatt opp til toårige heltidsstudier. Ting var på gang ved SLHK.
Hovedmann bak hovedfag
Da lærerutdanningsloven på midten av 1970-tallet ble endret slik at lærerhøgskoler skulle ha mulighet til å tilby hovedfagsstudier lot ikke Dimmen vente på seg: Han påtok seg å lede utredningsarbeidet for å få etablert en hovedfagsutdanning.
- Andelen med lektorkompetanse var langt høyere blant lærere ved studieretning for allmenne fag enn ved handels- og kontorfag. Denne skjevheten var det vanskelig å gjøre noe med ettersom det ikke var mulig for adjunkter fra SLHK å oppnå hovedfag og dermed lektorkompetanse ved noen institusjon. Norges Handelshøyskole var eneste alternativ, og de godkjente ikke vår utdanning som likeverdig med sin lavere grads utdanning, forteller Dimmen.
Samtidig foregikk en dramatisk utvikling i den videregående skolen: i 1974-1975 var det 11.000 elevplasser på grunnkurs i handels- og kontorfag, mens VKI-nivå kun talte 2300 og VKII fattigslige 300. En kraftig utbygging av studieretningen lå i kortene, men hvor var lærerkreftene?
- Adjunktutdanningen ble ikke ansett som tilstrekkelig for undervisning i linjefagene på VKII-nivå. Slik jeg så det hadde ikke departementet noe valg; det trengtes ganske enkelt flere lektorer, og vi var best skodd til å utdanne dem, sier Dimmen.
Fire år med nitid arbeid, utallige høringsrunder og omfangsrik korrespondanse og møtevirksomhet ga resultater: 1978 markerte oppstarten av hovedfagsstudiet på SLHK og av mange ansett som Dimmens største bragd ved institusjonen. Han var også undervisningsleder for studiet i ti år.
Først ut med utdanningsledelse
Et annet bevis på Dimmens teft som utdanningsbygger kom i 2002 da han startet opp og ledet arbeidet med å få på plass et mastergradsprogram i utdanningsledelse. Bakgrunnen var ifølge ham selv en kvalitativ vurdering av behovet pluss en kjennskap til hvilken tyngde lederutdannelse i undervisningssektoren ble tillagt i andre land.
- Mens man i Storbritannia hadde en sentralinstitusjon som kun drev med lederutdanning i skoleverket, tilbød vi i Norge lite annet enn korte etterutdanningskurs, som var alt annet enn tilstrekkelige, sier Dimmen.
Søknaden ble godkjent uten vesentlige kommentarer fra sakkyndig utvalg, og i
2004 ble HiBu den første høgskolen i Norge som fikk adgang til å tilby dette studiet. Kun Universitetet i Oslo var tidligere ute i nasjonal sammenheng med masterprogram for skoleledere og framtidige skoleledere. Dette var HiBus andre mastergradsprogram, og nok en gang var det Dimmen som var hjernen og musklene bak.
Dimmen har også gjort seg markert med en klar røst gjennom tillitsvalgtarbeid lokalt som nasjonalt, som koordinator av det omfangsrike videre- og etterutdanningstilbudet ved høyskolen, og for faglig ledelse gjennom 17 år. For å nevne noe. SLHKs øverste leder har han også vært.
SLHKs siste rektor
Når Dimmen tenker tilbake på rektorperioden sin er det først og fremst høyskolefusjonen som står fram for ham. Hernes-utredningen, som ledet fram mot Høgskolereformen, kom allerede i 1989, året etter at Dimmen inntrådte som rektor.
- Lederne ved de tre høgskolene og høgskoledirektøren brukte mye energi på å finne måter høyskolen skulle skrus sammen på. Det var utredninger om dette og hint, og en særlig lei nøtt å knekke var den faglige organiseringen, sier han.
SLHK kunne se tilbake på en lang tradisjon som nasjonal institusjon. Den statlige initierte regionaliseringen som fant sted i 1994 tok utgangspunkt i geografiske skillelinjer som fram til nå hadde vært uvesentlige.
- Vi hadde aldri hatt et regionalt perspektiv. Studentmassen vår var Norges befolking i miniatyr, og de ble i stor grad sendt tilbake til sine hjemstedskommuner når de var ferdig utdannet. Vi følte oss truet ved å bli presset inn i en institusjon som ikke hadde tradisjon for å tenke nasjonalt. Samtidig så vi ingen gevinst av fusjonen når det kom til faglig utbytte all den tid det ikke var noen faglig overlapping mellom de tre profesjonsutdanningene som skulle smeltes sammen, sier Dimmen.
Ingen sjuende far
Etter sammenslåingen fikk Dimmen et års studiepermisjon og fattet en beslutning om ikke å blande seg inn i intern politikk det påfølgende tiåret.
- Jeg ville ikke oppfattes som en sjuende far i huset, og valgte derfor å ligge lavt i terrenget. Men jeg tenkte mitt; så hvordan den nye institusjonens organisasjons og ledelsesstruktur ble kostbar og hvordan dette gikk på bekostning av kjernevirksomheten, sier han.
Han fikk også mange anledninger til å ta bladet fra munnen som hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet i perioden 2006-2010. Og han benyttet dem gjerne.
- Noen i ledelsen har kanskje oppfattet meg som en stemme fra fortiden, men nå vil jeg ikke engasjere meg mer. Andre får ta ansvar, sier han.
Driver og slutter
I april gikk han offisielt av med pensjon, og overlot stillingen som studieleder for mastergradsprogrammet i utdanningsledelse til høgskolelektor Brit Ballangrud.
Fortsatt er han ikke et uvanlig syn i gangene på campus Hønefoss.
- Jeg driver og slutter stadig vekk, men jeg er ikke helt der ennå, sier han.
Han har stadig gjøremål i Hønefoss, blant annet som aktiv foreleser i emnet Tariffavtaler og lønnsdannelse ved Årsstudium for tillitsvalgte.
Deler av dette studiet bygger på påbyggingsstudiet i personaladministrasjon og kompetanseutvikling, med blant annet personalledelse og arbeidsrett, som Dimmen selv konstruerte og etablerte i 1985. For øvrig ett av de mest populære på Hønefoss noensinne.
- Jeg skal i alle fall fullføre dette studieåret, og så er jeg jo fortsatt veileder for seks masterstudenter i utdanningsledelse, sier Dimmen.
- Hva når du omsider blir ferdig?
- Jeg har ikke laget noen slagplan. Jeg har gjort en god jobb med å passe barnebarn dette vårsemesteret, så jeg regner med å få noen flere oppdrag i den sektoren. Ellers er det vel alltid noe rundt hus og hage, sier Dimmen muntert.
Opprettet: 28.11.2011 20:59 av Knut Jul Meland
Oppdatert: 01.12.2011 14:49 av Knut Jul Meland
For å hedre Åsmund Dimmens arbeidslivlange innsats som foreleser, studieleder, rektor, fagforeningsleder og forsker ved Høgskolen i Buskerud arrangeres en egen fagkonferanse innen utdanningsledelse.
Hovedtema for konferansen er mellomledelse, og tittelen "Mellom barken og veden stiger sevja" viser til betydningen av og utfordringene i mellomledelse.
Dato: 26. januar kl 08.45 -15.30
Sted: Høgskolen i Buskerud, Hønefoss, Bredalsveien 14, 3511 Hønefoss
Påmeldingsfrist: 15. desember
Konferanseavgift (inkludert kaffe, te og lunsj): gratis
Påmelding og informasjon: www.hibu.no/alukonferanse
Svein Møthe, direktør
- Åsmund Dimmen er blant de dyktigste høgskolefolk jeg har møtt opp gjennom årene. Hans virke har vært preget av stor innsikt i faglige, administrative og utdanningspolitiske spørsmål. Med stort engasjement og enestående arbeidskapasitet har han vært initiativtager og pådriver for å fremme læring, undervisning og forskning i høyere utdanning i Buskerud. Hans arbeidsform er preget av grundighet, klokskap, integritet, kollegialitet, samarbeidsvilje og stor omtanke for kolleger og studenter.
Hans Anton Stubberud, dekan ved Avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap
Åsmund har gjennom sine år ved SLHK og HiBu vært preget av visjonære ideer, tanker og strategier. Som oftest har han vært aller først ute med nye forslag - ofte innspill av helt ny karakter som det har tatt tid for andre å fordøye. Ideene har materialisert seg i form av både faglige, økonomiske og strategiske handlinger ute i organisasjonen. Gjennom Åsmunds tid har det funnet sted en formidabel utvikling innen både vår primærvirksomhet og støttetjenester. Til grunn for dette ligger blant annet Åsmunds evne til å fange opp hva som skjer rundt oss, bearbeide det for så å generere nødvendig arbeid for implementering.
Hein Lindqvist, dekan ved Avdeling for lærerutdanning
- Åsmund Dimmen har vært en svært viktig bidragsyter for høyere utdanning i Buskerud. Han har bidratt som forsker, underviser, studieleder, rektor og fagforeningsleder. Når han nå har gått av for aldergrensen er det solide spor etter ham i organisasjonen, og Avdeling for lærerutdanning dedikerer derfor en egen konferanse som en hyllest til hans oppbygging av høgskolens unike mastergrad i Utdanningsledelse
Kåre Sandvik, prorektor
Han var tidlig ute med å se behovet og trendene innen høyere utdanning. Åsmund har alltid hatt god gjennomføringsevne og arbeidskapasitet. Og så er han både litt sta, uredd, og offensiv i den rollen han til enhver tid innehar, og da blir det jo resultater som setter spor etter seg. Selv har jeg hatt gleden av å møte ham i veldig mange sammenhenger: Som student ved kurset hans i Arbeidsrett, hvor han var en glitrende foreleser, som hovedfagsstudent, hvor han var en uformell biveileder og sparringpartner på hovedfagsavhandlingen, som stipendiat, som kollega og etter hvert i omvendte roller hvor jeg var studieleder og etter hvert prorektor.
Visuell kommunikasjon
Optometri
Optometri og synsvitenskap
Videreutdanning
Sykepleier
Jus
Jus årsstudium
Dataingeniør
1.-7. trinn
Økonomi og ledelse
Reiselivsledelse
Dataingeniør
Statsvitenskap
Drammen
Del på Twitter