På studietur med 11 andre studenter fra Menneskerettighetsstudiet i Drammen møtte hun mennesker som var sterkt preget av krigen. Og hvordan er det mulig å legge krigen bak seg, når soldaten som tok faren din fortsatt bor i nabolaget?
Rebecca Tangen Annesdatter og Mohamed Abdulkadir Mohamed bor i Drammen og er studenter ved menneskerettighetsstudiet på HiBu. Men bakgrunnen deres er svært forskjellig. Mens Mohamed vokste opp i et krigsherjet Somalia, har Rebecca en oppvekst i trygge Norge. Begge forteller om sterke opplevelser i Bosnia - Hercegovina.
Den store utfordringen har vært å navigere i det emosjonelle kaoset som oppstår i møte med alle disse menneskene. For det er dette det har handlet om. Møter. Snakke med folk, høre på folk, se steder som Srebrenica, med en guide som presenterer historien slik den var, men etterpå gråter på tremannshånd når hun forteller sin historie relatert til det.
LES HELE REISEBREVET FRA BOSNIA - HERCEGOVINA HER
Også Mohamed forteller om sterke opplevelser. Likevel var han kanskje mer forberedt på det uforståelige.
- Det var en veldig lærerik og opplevelsesrik tur. Jeg er jo fra et land med borgerkrig. Her lærte jeg om en situasjon som likner på hjemlandet mitt. Men samtidig er det store forskjeller.
- Ja, i Bosnia er det jo åpenbart konflikter rundt etnisitet og religion. Mens i Somalia er det en klansbasert konflikt, sier Rebecca. Hun har lært mye om situasjonen i Somalia, gjennom medstudenten Mohamed.
Mohamed forteller:
- Krig var jo en del av livet mitt. Men det er noen år siden nå. I Srebrenica gråt nesten alle sammen. Jeg var nesten den eneste som ikke gråt. Jeg var 10 år gammel da krigen startet i Somalia. Hele ungdomstiden og voksenlivet mitt var krig. Jeg levde med krigen hver dag. Jeg var bare 12 år gammel da jeg vasset i døde kropper i Mogadishu.
Guiden hadde en datter på 19 måneder, og mistet både faren og bestefaren den gangen. Hun har fortsatt bilder av dem. Hun gråt da hun forsøkte forklare at hun ikke hadde noen idé om hvordan hun skulle formidle grusomhetene til datteren sin, uten at hun også skulle begynne å hate noen.
Vakre Srebrenica
Srebrenica var så vakkert. Sola skinte den dagen. Blålilla, gule og rosa blomster kappes om oppmerksomheten mellom hvite stenmonumenter. Små hus i fjellskråningen, 8000 navn gravert inn i stenene, hele familier som var borte. Og endeløse rekker med hvite gravstener.
LES HELE REISEBREVET FRA BOSNIA - HERCEGOVINA HER
- Det kommer til å ta fryktelig mye tid - og det er komplisert og vanskelig. Det finnes håp, men spørsmålet er om det er mulig å fjerne hatet, før det bryter ut konflikt igjen, sier Rebecca.
Mohamed:
- De trenger en helt ny generasjon. Landet er jo helt segregert. Også skolesystemet er segregert. Noen går på skolen på dagen, andre på ettermiddagen. Og de lærer forskjellige ting.
Rebecca.
- De kroatiske barna henter læreplanene sine fra Kroatia, serberne fra Serbia, og bosniakene føler at de bygger opp landet alene. Du har tre grupper barn som vokser opp med forskjellige læreplaner. Du vil aldri oppnå fred og forsoning med en slik segregering.
Det er fire år siden Mohamed kom til Norge. I dag jobber han som integreringsveileder, tolk og lærer på Introduksjonssenteret i Drammen.
- Vi har elever fra mange forskjellige land, så dette studiet kan være veldig nyttig for meg. Jeg underviser blant annet i samfunnskunnskap, som er obligatorisk for alle nyankomne. Nå får jeg mer kompetanse, slik at jeg kan forbedre jobben min. Jeg tror alle som jobber på offentlige kontorer, kunne hatt nytte av dette studiet. I Drammen har jo nesten 20 prosent av befolkningen en annen kulturell bakgrunn, mens de som jobber på offentlige kontorer kan mest om norsk væremåte. Det kan være nyttig å ha kunnskap om andre samfunn enn det norske.
Rebecca jobber som it-konsulent i et kommunalt selskap. - Dette studiet har ingenting å gjøre med jobben min. Jeg så studiet på HiBus nettside, og tenkte at jeg ikke kunne la muligheten gå fra meg. Menneskerettigheter er det temaet som opptar meg mest.
Rebecca:
- Ikke minst lærer du hvordan du tenker rundt begreper som etnisitet og kultur. Du blir utrolig bevisst hvordan du oppfører deg, og hva du tenker om andre.
Mohamed:
- Hvis man lærer mer om sine egne verdier - kan man også lære seg å respektere andres verdier. Jeg synes alle mennesker i verden har samme verdi. Men ord har forskjellig betydning i forskjellige kulturer. Det gjelder blant annet et ord som "respekt". Hva er respekt i Somalia? Hva er respekt i Norge?
Rebecca:
- Under seminarhelgene våre på menneskerettighetsstudiet, tenker jeg ofte at dette burde jo alle mennesker lære noe om.
- Turen var meget interessant, svært innholdsrik og med mange sterke opplevelser. Flere var slått av den markerte uforsonligheten, at krigens sår fremdeles var så åpenbare og at krigen hadde vært så grusom. Overraskende nok var ikke alle like klar over det.
- Jeg har vært i Bosnia tidligere. Blant annet sammen med mine barn på den første menneskerettighetsskolen som Drammen kommune arrangerte sammen med Den norske helsingforskomiteen i Mostar i 2002. Deretter i 2005, også den gang sammen med studenter fra Menneskerettighetstudiet i Drammen.
- Etter flere turer til Irak i mellomtiden, sammenlikner jeg gjerne utviklingen der og utviklingen i Bosnia - Hercegovina. Jeg er ikke sikker på at ønsket om fred og forsoning er sterkere i Bosnia - Hercegovina enn i Irak.
Opprettet: 16.06.2009 12:51 av Jan-Henrik Kulberg
Oppdatert: 30.09.2011 13:10 av Jan-Henrik Kulberg
Formålet med turen var først og fremst å gi studentene innblikk i hvordan man forsøker å forsone seg med fortiden i et traumatisert samfunn som Bosnia - Hercegovina.
12 studenter fra menneskerettighetsstudiet i Drammen reiste sammen. Blant deltakerne var Nina Bjørlo fra politiet, Aslak Berge fra forsvaret, Mohamed Abdulkadir Mohamed fra Introduksjonesenteret i Drammen, Rukije Avidmetaj, flyktning fra Kosovo og Kimeta Selimovic flyktning fra Banja Luka.
Turen sammenfalt i tid med en større konferanse og seminar omkring de internasjonale menneskerettighetene for ungdom fra hele Vest-Balkan. Der var også ungdommer fra Drammen deltakere. Deres opphold var finansiert ved midler fra Utenriksdepartementet ,og organisert i samarbeid mellom Drammen kommune og Den norske Helsingforskomité.
Studentene møtte flere sentrale personer. Blant annet Ministeren for Menneskerettigheter i Bosnia og Hercegovina, Drago Kovac, lederen for kontoret for fremdeles savnede personer Amor Masovic, den norske ambassadøren til Bosnia og Hercegovina Jan Braathu, lederen for den nasjonale krigsforbryterdomstolen for Bosnia - Hercegovina David Schwendiman og representanter for Helsingforskomiteen i Rebublika Srpska.
Det kanskje sterkeste møtet var med den offisielle humanitære organisasjonen "Kvinner fra Srebrenica".
- Studiet i Drammen er det eneste i Norge i sitt slag, sier førsteamanuensis Lars Petter Soltvedt.
- Vi søker å bygge bor mellom teori og praksis. Mellom klasserommet og virkelighetens verden. Vi utdanner fredsagenter og mennekerettighetsforkjempere. Mennesker som i sitt eget yrke vil kunne gjøre et bidrag.
Studiet har blant annet deltakere fra politiet og forsvaret. Andre studenter er flyktninger til Norge som ønsker å reise tilbake og bygge opp hjemlandet sitt.
Her finner du Menneskerettighetsstudiets hjemmeside
"Guiden hadde en datter på 19 måneder, og mistet både faren og bestefaren den gangen. Hun har fortsatt bilder av dem."
Les hele brevet
Visuell kommunikasjon
Optometri
Synsvitenskap
Videreutdanning
Sykepleier
Jus
Jus årsstudium
Dataingeniør
1.-7. trinn
Økonomi og ledelse
Reiselivsledelse
Dataingeniør
Statsvitenskap
Drammen
Del på Twitter