Søvnforsker Linda Bakken mener søvn er undervurdert som rehabiliterende faktor, og ber helsevesenet tilrettelegge slik at sykehuspasienter kan få bedre søvnkvalitet.
- De fleste har opplevd perioder med søvnmangel og kjent på kroppen hvordan dette påvirker oss. Blant annet går dette ut over oppmerksomheten, noe som vanskeliggjør læring, og immunforsvaret svekkes, noe som er åpenbart ugunstig i en helbredelsesprosess, sier stipendiat og sykepleier Linda N. Bakken ved Avdeling for helsefag (AHF) på HiBu
Som en del av det omfattende forskningsprosjektet PS - Post Stroke Fatigue (Tretthet og utmattelse etter hjerneslag), har Bakken deltatt i en studie som tok for seg søvnmønsteret til 119 pasienter fra akuttfasen og hver sjette måned frem til ett og et halvt år etter hjerneslaget.
Den første artikkelen om søvn fra studien, som nylig ble publisert online gjennom tidsskriftet Stroke Research and Treatment, avdekket store variasjoner i søvntiden til slagpasientene:
Bare halvparten var innenfor såkalt normal søvnmengde (mellom seks og åtte timer i døgnet). 21 prosent av de som deltok i prosjektet sov mindre enn dette - 29 prosent sov mer.
Det mest alarmerende funnet var det høye antallet oppvåkninger pasientene opplevde. Mens det for friske personer er vanlig med fem eller færre oppvåkninger i løpet av en natt, opplevde gjennomsnittet av pasientene i undersøkelsen hele 13,5 oppvåkninger. 24 prosent våknet hele 17 ganger eller mer.
Flere av forsøkspasientene forlot også sykehuset i løpet av undersøkelsen. Dette ga utslag i statistikken.
- Det var markante forskjeller. Særlig ble det færre oppvåkninger i løpet av natta, og søvnmengden på dagtid skrumpet inn. Det er ingen nyhet at folk sover bedre hjemme i vante omgivelser enn på et sykehus, med ukjente lyder og ofte flere på ett rom, men det sier noe om behovet for å tilrettelegge for best mulig søvn for de som overnatter på sykehus, sier Bakken.
Hun er bekymret for at mange slagpasienter opplever for dårlig søvn i akuttfasen (definert som to uker etter slaget inntreffer), og at dette kan påvirke opptreningen i negativ retning.
Hun ønsker økt oppmerksomhet knyttet til søvn som en rehabiliteringskomponent på sykehusene. Ikke bare for slagpasienter, men for alle sykdomsgrupper.
- Jeg mener det bør tas mer hensyn til de sykehusinnlagtes søvn og nattero. Pasientenes døgnrytmer bør være i fokus når sykehuspersonellet planlegger sine oppgaver, slik at unødvendige oppvåkninger og forstyrrelser unngås, sier Bakken.
Det kan bety omlegging av strukturer for arbeidsrutiner, men også enkle ting som å unngå fellesrom, sengeposter på gangen, sko som klaprer og bruk av lys, særlig overfor pasienter som er i en rehabiliteringsfase og der søvntimene er spesielt viktig for at de skal komme til hektene.
- Det man ønsker med søvnen er jo at man skal være frisk og utvilt om morgenen slik at man kan ta fatt på dagens oppgaver, enten det er jobb eller utfordringer knyttet til å skulle trene seg opp etter et hjerneslag, sier Bakken.
På den annen side kan for mye søvn være vel så problematisk.
- Oversoving eller generell passivitet kan redusere opptreningsmuligheten. Jeg ser helt klart behovet for mer forskning på planlagt søvn overfor utsatte pasientgrupper, sier Bakken.
Forskning har vist at personer som får sove etter å ha lært en ny motorisk aktivitet presterer bedre på testing enn de som ikke sover. Dette kan være viktig for hjerneslagspasienter, som ofte må relære å utføre bevegelser og aktiviteter.
- Dersom medisinske og praktiske forhold tillater det, kan det være bedre for pasientens søvnkvalitet å tilbringe natta i eget hjem i akuttfasen etter et slag.
Funnene til Bakken og hennes kolleger stemmer overens med tidligere forskning, men studien skiller seg ut ved at den følger opp mange pasienter over lang tid, noe som ikke har vært gjort tidligere.
Tidligere studier av søvn hos slagpasienter har ofte hatt fokus på pusteforstyrrelser der det har vært nødvendig med omfattende overvåkning med bruk av PSG-målinger i søvnlaboratorier.
Prosjektet bruker aktigrafer og spørreskjema for å kartlegge pasientenes søvn. Aktigrafer er en bevegelsessensor som estimerer søvn og våkenhet ut fra aktiviteten gjennom døgnet. Aktigrafer kan bæres rundt håndleddet, og er svært subtile - verken større eller tyngre enn normale armbåndsur.
Bakken ønsker å bruke lærdommen fra arbeidet med SP inn mot studentgruppene hun underviser ved HiBu.
- Eksempelvis gjelder det bruk av aktigrafer. De er enkle å bruke og passer godt til studentprosjekter. Det er en lett måte å integrere studenter i forskningen på, noe jeg har stor tro på at hever interessen og engasjementet for de temaene man er deltagende i.
Blant studentmassen ved AHF er det mange fra kommunehelsetjenesten, og Bakken tror det kunne vært interessant med data som kan avdekke eventuelle forskjeller i søvnforstyrrelser til brukerne som bor hjemme kontra de som er bor på sykehjem.
- Og hva med overgangsperioder og konsekvenser av trim og aktivitetsprogram? Her er det mye spennende, upløyd mark, sier Bakken.
Det bygges på Papirbredden, og snart har AHF en ny øvelsesavdeling. Bakken håper dette vil gi avdelingen mulighet til å bygge opp enn database med aktigrafmålinger fra forskjelle aldersgrupper.
- Dette finnes ikke i Norge, og er helt avgjørende for å ta forskningen videre. Fortsatt er det mye kartlegging som må gjøres før man kan iverksette forskning som blir virkelig normgivende.
Hun legger til at forskere ved HiBu ser blidt på muligheter for oppdragsforskning, eksempelvis innenfor kartlegging av søvn i utsatte yrkes- eller sykdomsgrupper.
Forskningsprosjektet Post Stroke Fatigue startet opp september 2006, og forventes avsluttet desember 2012. Det er finansiert av Norges forskningsråd og HiBu.
Opprettet: 23.08.2011 09:42 av Knut Jul Meland
Oppdatert: 13.09.2011 13:50 av Knut Jul Meland
Visuell kommunikasjon
Optometri
Optometri og synsvitenskap
Videreutdanning
Sykepleier
Jus
Jus årsstudium
Dataingeniør
1.-7. trinn
Økonomi og ledelse
Reiselivsledelse
Dataingeniør
Statsvitenskap
Drammen
Del på Twitter