- Jeg forsker på øynene.

Rigmor Baraas er førsteamanuensis ved HiBus Avdeling for optometri og synsvitenskap og forsker på synet vårt.

Rigmor Baraas er kjent for mange norske optikere som foreleser ved AFOS. Rigmor har sin optometriutdanning fra University of Machester, der hun var ferdig i 1994. Dokorgraden (PhD) ble fullført ved samme universitet i 2002 etterfulgt av 3 år innen forskning. Siden 2005 har hun jobbet som foreleser og forsker ved AFOS.
Førsteamanuensis Rigmor Baraas.
Foto: Inger Lewandowski - Optikeren.

Hva er det du forsker på egentlig?

- Jeg forsker på øynene og det å se.

- Ved hjelp av et adaptiv optikk kamera kan vi ta bilder av enkelte sanseceller på øyets netthinne hos levende mennesker.

- I tillegg kan vi undersøke både synsfunksjonen og genkoden for pigmentene i sansecellen hos de samme menneskene.

- Dette gir oss en unik mulighet til å finne ut av hva som utgjør en normal kontra en patologisk endring av synet.

Hvorfor er det viktig da?

- Det vil gi oss viktig kunnskap om hvilken betydning sansecellene på øyets netthinne (tapper og staver) har for hvordan øyet utvikler seg: om en får godt detaljsyn og fargesyn, om en kommer til å bli nærsynt, og om det er fare for at en utvikler unormale endringer av synet med alderen.

- Det vil også gi oss et bedre grunnlag for å si noe om hvordan omgivelsene skal tilrettelegges i forhold til en person som er synshemmet på grunn av en genetisk betinget øyetilstand.

Hvem har nytte av forskningen din?

- Alle som har øyne.

Hvordan er det å være forsker?

- Det er krevende, men jeg vil ikke bytte med noen.

Hva er det du håper å finne ut?

- Målet er å prøve å forstå betydningen av genkoden for pigmentene i sansecellene på øyets netthinne, i forhold til hvordan sansecellene er organisert og hvordan det påvirker evnen til å se detaljer og farger.

- Hvilke betydning har variasjonen i antall sanseceller i forhold til det å se romlige detaljer og form?

- Finnes det andre måter å teste synsfunksjonen på som gjør til at vi kan avdekke sykdomsrelaterte endringer på et tidlig stadium?

- Er det en fordel for enkelt individet eller for populasjonen generelt at det finnes rød-grønn fargesvakheter?




Opprettet: 13.09.2011 11:52 av Jan-Henrik Kulberg
Oppdatert: 14.09.2011 08:00 av Jan-Henrik Kulberg


Aktiviteter på HiBu

» Se alle aktiviteter / foreslå nye
23.02.2012
Styremøte
Papirbredden, Drammen
23.02.2012
Studentspinning
Moov - Drammen
26.02.2012
Foredrag m. gen.adv. Arne Willy Dahl
Papirbredden
27.02.2012
Studenttrening
Børresen skole, Drammen
29.02.2012
Konferanse: Psykisk helse hele livet
Papirbredden
29.02.2012
Psykisk helse - hele livet
Papirbredden - seminar
08.03.2012
Kunnskap til lunsj - Røtter eller føtter?
Drammen bibliotek, Papirbredden