Odd Bringslid har blitt Norges første professor i nettbasert matematikk.
- Datamaskinen kan gjøre endel av lærerens jobb, sier Odd Bringslid. Han sitter i et møterom på Avdeling for teknologi, mens resten av avdelingen holder på med å dekke bordet for å feire den nye professoren.
Bringslid snakker seg varm om algoritmer. Algoritmene som han har utviklet opp gjennom årene, har gjort det mulig for datamaskiner å svare på spørsmål fra studentene der og da.
- Svarene ligger ikke i en database, det er viktig å få frem, sier han.
- Et database-system vil ikke fungere bra nok her, fordi svarene må genereres umiddelbart ut fra det eleven spør om. Dersom svarene ligger i en database, er du avhengig av at alle mulige svar er lagt inn. Det er derfor mitt system er spesielt, fordi datamaskinen lager svarene, ut fra algoritmene som jeg har laget.
- Det høres nesten ut som en form for kunstig ingelligens?
- Ja det er jo nesten det.
«En pioner i matematisk e-læring i Europa» skriver komiteen som har vurdert Odd Bringlids professorkompetanse, men det er ikke bare i Europa han har funnet samarbeidspartnere. Odd har utviklet software for kalkulatorene til Hewlett Packard, og i 1994 ble programmene han laget for HP valgt til «Best European product» av industrigiganten.
Velrennomerte Wolfram Research testet sine egne algoritmer opp mot algoritmene til Bringslid.
- Mine algoritmer klarte faktisk å løse noen problemer som deres egne ikke var i stand til, sier Bringslid.
- For en som ikke er helt inne i dette med algoritmer. Hva er det egentlig for noe?
- En algoritme er en detaljert beskrivelse av løsningen på et problem. Jeg bruker mye tid å tenke meg frem til den endelige algoritmen.
- Hvor sitter du da?
- Nei, da sitter jeg jo på kontoret.
- Og når du har tenkt ferdig. Må du skrive masse kode da eller?
- Nei, koden trenger ikke være så lang. Selve kodespråket er basert på C++. Det som tar tid er å komme frem til, er designet på algoritmen. Jeg må teste mange ganger, og når jeg er fornøyd, laster jeg resultatet opp på en server, slik at ingeniørstudentene her på HiBu kan bruke programmene i læringen sin.
- Algoritmen finnes jo allerede der matematisk sett, men datamaskinen må forstå den. Derfor må jeg bryte problemet ned i småbiter.
- Hva mener du med at algoritmen allerede finnes der?
- Jeg starter jo med en matematisk formel, og matematiske formler ble etablert for lang tid siden. Utfordringen min er å lære datamaskinen å gjenkjenne hva slags problem dette er. Det er da du får en slags dialog med datamaskinen, og dermed kan jeg sy sammen det aller eldste med det nyeste.
- Hvordan da?
- Jo, dialogbasert undervisning var jo noe de holdt på med i det gamle Hellas.
Odd Bringslid er opptatt av at datamaskinen ikke brukes feil i undervisningen. Målet hans, er altså å gjøre den til en samtalepartner for eleven eller studenten.
- I min egen forskning har jeg lagt mye vekt på dette at datamaskinen skal være samtalepartner, både lokalt men også innen fjernundervisning. Jeg mener datamaskinen bør gjøre endel av lærerens jobb. Læreren vil få en ny rolle, mer som veileder og inspirator, enn som den som detaljstyrer. Nettbasert læring kan være «ikke lineær» der den enkelte elev eller student kan gå den veien som passer best i øyeblikket, og ulike elever kan jobbe med ulike problemer, og på ulike arenaer etter behov. Gjennom utvikling av «apper» vil elevene kunne laste ned det de trenger i forhold til hvilket emne de jobber med. Slike apper kan da være algoritmer som viser selve beregningen, eller multimedia apper som viser anvendelser av matematikk utenfor matematikken selv.
- Bruk av IKT i skolen, er et tema som stadig blir diskutert. Vil ikke overdreven bruk av data svekke elevenes evne til å lære?
- Nei, det er hele poenget. Gjennom å bruke datamaskinen på denne måten, som dialogpartner, vil eleven bygge egen kunnskap. Algoritmene gjør nemlig at ikke bare svarene blir presentert. Du får hele tiden se hvordan svarene fremkommer, og det hele skjer trinnvis. Elevene trenger ikke engang bruke datamaskinen under eksamen, fordi prosessen gjør at kunnskapen havner i deres eget hode, og det er datamaskinen som har hjulpet til med å plassere den der, ved hjelp av læringsapper på nettet. Det at vi kan se bort fra datamaskinen i forbindele med evaluering og eksamen, er et avgjørende poeng som nok vil gjøre nettet mer spiselig for skeptiske lærere. Og dem er det mange av, sier Bringslid.
- Hvilken rolle tror du en slik bruk av datamaskiner i undervisningen kan spille, sett i forhold til de utfordringene som matematikkfaget står overfor?
- Antall studenter og elever i matematikk har vært i tilbakegang over hele Europa. Det til tross for at faget er grunnleggene innen vitenskap, teknologi og i samfunnet generelt. En måte å prøve å motvirke dette på, er å forbedre de pedagogiske verktøyene og læringsmaterialet. Det er her matematikk på nett kan spille en rolle, og det har vært en interessant utvikling gjennom flere år nå. EU kommisjonen har i sin Bologna-erklæring slått fast at en positiv utvikling av faget matematikk forutsetter nytenking både når det gjelder undervisningsmetoder og verktøy. Her vil digitale verktøy være viktige, sier Odd Bringslid.
Bringslid synes det er stas å være første professor i Norge innen feltet sitt. Og han synes også det er stas at dette skjer nettopp på Kongsberg.
- Dick Brueneck på optikerutdanningen her på Kongsberg var jo Nordens første professor i optometri. Og i 1814 ble Jens Esmark ved Overbergamtet i Kongsberg utnevnt til Norges første professor i geologi ved Universitetet i Oslo. Der har jeg forresten en gøyal historie, sier Bringslid.
- På bursdagen min for noen år siden skulle jeg kle meg ut som en professor fra sølvverkstiden. Det var en forferdelig morsom fest, og jeg var faktisk utkkledd som Jens Esmark.
Opprettet: 20.12.2011 08:22 av Jan-Henrik Kulberg
Oppdatert: 20.12.2011 11:50 av Jan-Henrik Kulberg
Ansatt ved HiBus Avdeling for teknologi på Kongsberg
Nettopp utnevnt til Norges første professor i nettbasert matematikk
Tidligere dekan ved HiBu
Har etablert og ledet en rekke europeiske prosjekter og konferanser innen nettbasert matematikk, og flere EU-prosjekter, blant annet EU-prosjektene Xmath og dMath.
Utviklet treårig datafag i den videregående skolen på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.
Utviklet programvare, kompendier og bøker for Hewlett Packard.
Medlem av en rekke råd og utvalg innen matematikk, nedsatt av norske myndigheter.
Utviklet Xmath eBook
Odd Bringslid i HiBus kompetansekatalog
Odd Bringslid i databasen Cristin
Visuell kommunikasjon
Optometri
Optometri og synsvitenskap
Videreutdanning
Sykepleier
Jus
Jus årsstudium
Dataingeniør
1.-7. trinn
Økonomi og ledelse
Reiselivsledelse
Dataingeniør
Statsvitenskap
Drammen
Del på Twitter