Førsteamanuensis Lars Petter Soltvedt håper Drammen vil ta vare på det unike i forskjellighetenes verden. Les kronikken.
Tekst:
Lars Petter Soltvedt, førsteamanuensis ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap
Som fagansvarlig for studiet i menneskerettigheter, flerkulturell forståelse og konflikthåndtering, har jeg i brorparten av de årene jeg har arbeidet ved Høgskolen i Buskerud ønsket å bidra til at særlig Drammen skal ta godt vare på sine flerkulturelle innbyggere.
Det er en menneskerett ikke å bli diskriminert.
Det er en menneskerett å bli sett. Det er en menneskerett å bli behandlet like godt som alle. Det inkluderer blant annet retten til kulturell deltagelse.
Sist helg hadde vi ved HiBu i Drammen besøk fra Bosnia av professor Amra Hadzimuhamedovic.
I sitt foredrag for oss, påpekte hun hvor viktig det er å ta vare på kulturarven. Hvor viktig kulturarven er for vår identitet - og hvor viktig og riktig det er å legge til rette for kulturell utfoldelse og respekt for hverandres kulturelle bakgrunn.
For henne er det ikke snakk om konkurrerende identiteter. Det er snarere snakk om komplekse identiteter - som også rommer ulikt opphav og ulik tro.
Sammen med Milan Simurdic, Ambassadør i Norge fra Serbia, uttrykte hun i Oslo håp og forventning. Om at fred og forsoning i Bosnia blir styrket gjennom gjensidige respekt, og gjennom en gjenkjenning av hverandre i det flerkulturelle Bosnia.
Samme helg opplevde jeg dessverre også hvordan vi i Norge aktivt kan arbeide MOT bedre samfølelse, i forhold til hverandre.
I Laagendalsposten lørdag 21. januar ser jeg bilde av mennesker fra Somalia, på flukt fra krig og elendighet. Mennesker som i påvente av at deres asylsøknad ferdigbehandles, blir oppfordret til å grave ned mat i snøen, av daglig leder ved asylmottaket, siden asylmottaket ikke har økonomi til anskaffelse av fryser.
Mennesker fra Somalia blir av ledelsen ved asylmottaket beskrevet som late og udugelige, med dårlig rykte som arbeidskraft i den norske befolkningen.
Mon hva vi selv skal tro, om mennesker fra Somalia. Om deres særegenhet og deres kultur? Og om alle andre mennesker med ulik kulturell bakgrunn, som har funnet veien til Norge.
Makter vi å se og møte individet, komplekst som det er? Om ikke, bør vi gå i oss selv? Eller skal vi bare la det skure? La dem fortsatt grave mat ned i snøen? Og fortsatt oppfatte dem som late og udugelige?
Jeg håper og tror at Drammen i fremtiden vil ta vare på det unike i forkjellighetens verden.
At Drammen samstemt vil bevege seg i retning av 2036 - med respekt for hverandres opphav og forskjelligartede kultur.
At vi innser at det er i forskjellighetens fellesskap, vår beste forsikring mot rotløshet og udåd ligger.
Makter vi det?
Opprettet: 27.01.2012 09:18 av Jan-Henrik Kulberg
Oppdatert: 30.01.2012 14:13 av Jan-Henrik Kulberg
Teksten i denne kronikken stod på trykk i Drammens Tidende 26. januar.
Lars Petter Soltvedt er også leder i Kongsberg Røde Kors - og kritiserte i Laagendalsposten ledelsen ved asylmottaket på Kongsberg som er omtalt i kronikken. (videointervju).
Lars Petter Soltvedt blogger også for Drammen kommune på fremtidsbloggen Drammen 2036 , sammen med førstelektor Runi Børresen ved Fakultet for lærerutdanning.