- Hjemmet og nærmiljøet vil spille en stadig viktigere rolle som arena for offentlig omsorg og behandling for mange ulike grupper, sier professor Siri Ytrehus.
Siri Ytrehus jobber med aldring,eldreomsorg og boligsosiale spørsmål ved Høgskolen i Buskerud og har bakgrunn fra forskning om bostedsløshet , boligsosialt arbeid og eldreomsorg.
Hun innledet under en konferanse om " Bolig i et velferdsperspektiv" som Husbanken Region øst arrangerte i mars.
- Dagens helsepolitikk legger økt vekt på lokale helse- og omsorgs-sentre og på tverrfaglig arbeid. Her skal både spesialisttjenesten og primærhelsetjenesten bidra, sier hun.
- Nye oppsøkende og ambulerende modeller skal sikre økt tilgang til helse- og sosialfaglig kompetanse nær brukeren.
- Den planlagte samhandlingsreformen legger økt vekt på at tjenester på tvers av nivå og etater skal gis, uten at brukerne skal oppfatte dem som oppsplittet.
Som følge av boligsosiale satsinger i Husbanken, har det blitt utviklet heltlige tilnærminger, der bolig og tjenester inngår for at mennesker skal etablere et selvstendig liv i egen bolig. Det viser evalueringer som Ytrehus har deltatt i. Dette gjelder blant annet "Prosjekt bostedsløse" (2001-2004)
- Ved å introdusere og rotfeste prinsippene om «housing first» og normaliseringsmodellen, er det gitt et grunnlag for å benytte bolig som arena for helsefremmende arbeid sier hun.
- Housing first prinsippet bygger på at boligen ses i et velferdsperspektiv, som en nødvendig forutsetning for å mestre livssituasjonen og delta i samfunnet. Normaliseringsmodellen bygger på at bostedsløse har samme behov for bolig og sosial støtte som alle andre i samfunnet, selv om de skulle ha vanskeligheter med rus eller ha psykiske problemer.
- Det forutsettes ikke at de skal klare seg helt uten støtte. Arbeidet etter disse prinsippene har gitt en forståelse og holdning om at en «vanlig bolig» er den beste boligen, hvor det også tas hensyn til variasjoner i behov og livssituasjon hos den enkelte.
Etter Ytrehus syn har kjerneområdene i velferdspolitikken blitt mer integrerte, blant annet som en følge av Husbankens satsinger.
Den boligsosiale satsingen har bidratt til en ytterligere integrasjon av sosialpolitikk og boligpolitikk.Det må være et mål å få til en prosess som medfører enda bedre integrasjon av boligperspektiver i helsepolitikken og i helsetjenestene.
Grafisk fremstiller hun situasjonen slik :
For framtiden ser Ytrehus det for seg at også kjerneområdet helse integreres mer i boligpolitikken.
- Det er lettå se at boligsosiale satsinger har gitt gevinst, og i framtiden vil også helsetjenestene få nytte av denne, sier hun.
Kanskje vil diagrammet se slik ut etter at Samhandlingsreformen er innført:
- Boligpolitikk lønner seg, og gjennom en aktiv boligpolitikk vil kommunene se at de kan spare utgifter på andre politikkområder, sier viseadministrerende direktør Bård Øistensen i Husbanken; - men det kreves innsats på flere nivåer for å møte velferdsstaten framtidige utfordringer.
- Det er kommunene som har ansvar for velferdspolitiske praksisfeltet. De må også integrere innsatsen i den delen av offentlig forvaltning som møter brukeren.
Tekst: Husbanken (bearbeidet av webredaktør HiBu)
Opprettet: 22.04.2010 11:23 av Jan-Henrik Kulberg
Oppdatert: 18.05.2011 08:27 av Vidar Kvien