Et halvår i Texas har forandret livet til HiBu-student Erik Schouw-Hansen. - Når jeg ser tilbake, så har dette skolehalvåret betydd mer for meg enn noe annet halvår i livet mitt.
Erik tar en bachelor i Jus og ledelse ved HiBu i Hønefoss . Høsten 2007 satte han seg på flyet til USA sammen med to medstudenter, for å studere ved Texas Tech University , en av HiBus mange samarbeidspartnere. Nå er han hjemme igjen, med sterke inntrykk og nye vennskap i bagasjen. Her følger hans fortelling:
"Så står du der. Gardermoen. Sagt farvel til venner, familie og ekskjæresten. To år på jus og ledelse ved HiBu Hønefoss er over, og det samme er sommerjobben som selger.
Venner står på flyplassen for å si farvel for denne gang til mine reisekamerater og meg. Stine og Aleksander sier sine siste følelsesladde farvel til kjærester. De siste ord hviskes dem imellom, jeg klemmer storebror farvel, og så går vi gjennom vår første sikkerhetskontroll som åpner mitt livs opplevelse. Jeg er utvekslingsstudent.
Flyturen er lang og beinplassen trang, spesielt for meg på 195cm, men spenningen står i veien for ukomforten. Jeg har aldri vært i USA før - det samme gjelder Stine og Aleksander. Det tunge farvelet ser ut til å ha sluppet taket i første omgang. Gleden tar over og New Yorks skyskraperlinje vokser frem foran oss, der vi sitter i vår første Yellow Cab. New York er så ekte og stor som de vil ha det til. I det vi setter oss på flyet videre til Dallas, Texas fire dager senere taler smilene for seg selv. Vi har opplevd handlegater, attraksjoner og musical. Vi har sett det som til vanlig er på film, og vi har følt det alle snakker om: Storbyen som pulserer og som tar deg med storm.
Vi ankommer Dallas, Texas og setter oss i en leid bil som frakter oss sikkert frem til Lubbock. Jeg er sjåfør mesteparten av veien, Aleksander er kartleser, og Stine er humørspreder og sjåfør når jeg sovner. Vi kommer frem, stopper for å lese kart og fem sekunder senere er vi i søkelyset til politiet. Vi er i Amerika. Med hånden på pistolen kommer betjenten bort, spør hva vi gjør der midt på natten. Etter at vi har forklart oss, viser han seg å være en artig politimann som eskorterer oss frem dit hvor vi skal bo. Vi er fremme. Texas Tech University ligger for våre føtter.
Gjennom oppholdet får vi møte hauger med mennesker fra hele verden. Vi er priveligerte, vi er de fremmede og nye. Amerikanerne tar imot oss med åpne armer og med en vennlighet sjelden sett i Norge. Etter bare noen uker som student, har vi alle mottatt invitasjoner til arrangementer og ikke minst til thanksgiving-middag med flere familier. Som utenlandsstudenter får vi masse oppmerksomhet på fritiden, så vel som på skolen. Vi er liksom det lille ekstra, noe som jeg aldri har opplevd på den måten før. Vi får være med der det skjer.
På skolen gjorde vi det vel så bra som amerikanske studenter. Skolesystemet er svært annerledes, og kanskje litt uvant i starten, men etter min mening fungerer det veldig bra. Professorene lærte oss teori, men alt ble formidlet slik at vi så nytten av læringen, samt at de knyttet alt opp mot gode og oppdaterte eksempler, og ofte eksempler fra professorens egne karrierer. Våre professorer var på fritiden suksessfulle foretningsmenn som hadde valgt å legge om kursen og lære bort det de i virkeligheten hadde drevet med.
Ellers leverte vi mange små oppgaver og fikk holde mange presentasjoner. Det gjorde at selvsikkerheten i engelsk vokste hurtig. Professorene hadde en entusiasme og kompetanse som jeg aldri har opplevd maken til. Deres stolthet over å være lærer og deres vilje til å lære bort var så engasjerende og motiverende at undervisning fra seks til ni på kvelden ikke var noe problem. Jeg ble så motivert av noen av fagene jeg tok, at det har ene og alene påvirket valget av videre skolegang. Jeg har kommet inn på Gründerskolen ved UiO, og skal få dra til Sør Afrika og jobbe med en nyoppstartet bedrift i sommer.
Når jeg ser tilbake, så har dette skolehalvåret betydd mer for meg enn noe annet halvår i mitt liv. Jeg fikk møte hauger med nye mennesker og deres kulturer. Jeg fikk ri hest i Paulo Duro Canyon som en ekte cowboy, gamble i Las Vegas, flyte på elvene i Florida, danse i Mexico, rocke i Austin, se amerikansk jul i Dallas.
Jeg fikk virkelig leve. Jeg fikk danse linjedans og two step på countrybar og kjøre pickup-truck i indre Texas. Men mest av alt; jeg har vokst, horisontene mine har strukket seg, muligheter har åpnet seg, og jeg har fått leve og lære ting som medstudenter aldri vil få muligheten til, og som skolen aldri kan gi meg. Jeg har hatt mitt livs reise, men alle gode ting tar slutt.
Så står jeg der igjen. Gardermoen. Bagasjen er borte og reisefølget har dratt til sine kjære. Jeg rusler til flytoget som sakte frakter meg tilbake til Oslo, der varm mat og en smilende storebror og kamerat venter. Venner, familie og et besøk hos ekskjæresten venter senere i Bergen, før hytte på fjellet og norsk jul står for tur. Jeg har hatt mitt livs opplevelse, og det kommer jeg aldri til å glemme. Fremtidsplaner har ikke endret seg, men de har fått et helt nytt perspektiv. Jeg har fått en mulighet som jeg aldri ville vært foruten. Jeg har gjort noe helt spesielt og jeg unner alle den samme muligheten."
Opprettet: 17.01.2008 13:27 av Jan-Henrik Kulberg
Oppdatert: 21.09.2011 11:02 av Jan-Henrik Kulberg
Visuell kommunikasjon
Optometri
Synsvitenskap
Videreutdanning
Sykepleier
Jus
Jus årsstudium
Dataingeniør
1.-7. trinn
Økonomi og ledelse
Reiselivsledelse
Dataingeniør
Statsvitenskap
Drammen