Unikt forskersamarbeid - kan gi ny kunnskap om tretthet og utmattelse etter hjerneslag

- Jeg tror denne forskningsmodellen er ganske ny og unik, sier Heidi Ormstad, en av HiBu-forskerne som skal gjennomføre en ny banebrytende studie av tretthet og utmattelse hos slagrammede.

Dr.scient. Heidi Ormstad, Dr.philos. Anners Lerdal og Dr.polit. Grethe Eilertsen har forskjellig bakgrunn og erfaring. Alle tre er enige om at nettopp dette er en stor styrke for den kommende studien. De skal studere tretthet og utmattelse hos slagrammede ved hjelp av tre forskjellige metoder: spørreskjemaer kombinert med registrering av bevegelse og søvnmønster, personlige dybdeintervjuer på sykehuset og hjemme, samt studier av forandringer i hjernen og komponenter i blodet i den akutte fasen av hjerneslaget.

- Det unike og gode med dette prosjektet er disse tre perspektivene som går både på opplevelse, det å få et breddemål, samt det fysiologiske, sier Grethe Eilertsen. I doktorgradsstudien sin intervjuet hun slagrammede kvinner gjennom 2 år. Kvinnene tok selv opp temaet tretthet, og det fikk Eilertsen til å bli nysgjerrig. - Jeg fant temaet lite beskrevet i litteraturen om slag. Dette er ikke den naturlige trettheten hvor du kan sove og våkne uthvilt. Da jeg traff Heidi Ormstad, spurte jeg henne om hun trodde det gikk an å måle tretthet. Nysgjerrigheten på fenomenet tretthet og utmattelse er noe som er felles for oss alle tre.

Et oversett symptom

Rundt 15 000 nordmenn rammes årlig av hjerneslag. På bakgrunn av internasjonale studier regner man med at 30 - 68 % av disse utvikler tretthet og utmattelse. Mange får også depresjoner etter slaget. Tretthet og utmattelse kan oppleves som et av de mest plagsomme symptomene etter et hjerneslag, og kan ha stor innvirkning på de slagrammedes hverdagsliv. På tross av den høye forekomsten, er forskningen omkring tretthet og utmattelse blant slagrammede sparsom.

- Beskrivelsene av tretthet og utmattelse er nesten fraværende i faglitteraturen, sier Anners Lerdal. - Sammenliknet med smerte, som alle snakker om og har kjennskap til, oppfattes tretthet og utmattelse som diffust. Å få være med på å beskrive dette, forske på det og gjøre det mer håndterbart er en sterk motivasjonskilde for meg.

Nybrottsarbeid

Lerdal, som nylig mottok HiBus forskningspris for 2007, har i over 10 år forsket mye på tretthet og utmattelse.

- Etter hvert vil vi kunne bruke dataene fra disse tre studiene på kryss og tvers. Og det gjør denne studien spesiell. Vi kombinerer dybdeintervjuer med målinger, spørreskjemaer og blodprøver. Dette med tretthet og utmattelse er jo mye fremme i media blant annet i forbindelse med kronisk utmattelsessyndrom. Pasientforeninger har kjempet i mange år for å forståelse for sin utmattelse. Jeg tror arbeidet vårt vil kunne være et bidrag til å beskrive utmattelse på en bedre måte enn det som man i dag finner i faglitteraturen, sier han.

Kararktertrekkene

Lerdal leder studie 1 hvor forskerne skal innhente data fra 200 slagrammede ved Sykehuset Buskerud HF. I løpet av en 18 måneders periode skal de studere karaktertrekkene ved tretthet og utmattelse hos pasientene i forhold til depresjon, fysisk fungering, søvnmønster, hvordan de mestrer aktiviteter i dagliglivet samt helserelatert livskvalitet. Dataene blir innhentet ved bruk av standardiserte spørreskjemaer 4 ganger med 6 måneders intervaller. Registreringen starter før de blir utskrevet fra sykehuset. Pasientene blir også utstyrt med spesielle armbåndsur som de skal gå med i tre dager. Apparatet registrerer bevegelse / aktivitet og indirekte søvnmønster.

Opplevelsen

Grethe Eilertsen leder studie 2 som har som formål å beskrive pasientenes opplevelse knyttet til slaget. Eilertsen skal intervjue både kvinner og menn om hvordan de opplever tretthet og utmattelse det første halvannet året etter slaget. Dette gjøres gjennom 5 dybdeintervjuer av den enkelte deltager på sykehuset og hjemme hos pasientene. - Dette handler jo om en tematikk som er personlig. Disse kvinnene og mennene er i en sårbar, uoversiktlig og uavklart livssituasjon. Jeg ønsker å forsøke å få tak hvordan de har det nå, hvordan tiden etter slaget er. Vi må prøve å sette ord på denne utmattelsen. Hvordan virker den, hvordan er den annerledes i forhold til trøtthet? Hvordan griper den inn i livet og hvordan utvikler den seg over tid? spør Eilertsen.

Fysiologiske mekanismer

I studie 3 skal Heidi Ormstad studere mulige bakenforliggende fysiologiske mekanismer. Studien skal baseres på funn av eventuelle hjerneforandringer fra CT / MR ved mottak på sykehuset etter slaget, og nivåene av enkelte immunologiske komponenter i blodet i den akutte fasen av hjerneslaget. - Dette vil kanskje kunne fortelle oss noe om hvilken rolle immunsystemet spiller i forhold til tretthet og utmattelse, sier Ormstad som kom til HiBu i januar 2006. Hun har tidligere arbeidet ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.

- Hva skyldes denne trettheten, har den en psykisk eller fysisk årsak? spør Heidi Ormstad, - Jeg tenker i dag at det er begge deler. Det er mye som tyder på at det er biologiske forandringer i kroppen. Som immunolog er det en besnærende tanke at mye av svaret kan tenkes å ligge i immunsystemet og derigjennom nervesystemet.

Men det fysiske utelukker jo ikke det psykiske, sier Ormstad som er spent på samarbeidet med kollegaene.

- Jeg synes dette blir kjempespennende, og jeg tenker at kanskje flere burde forske på denne måten. Det blir ofte slik at man bare ser dit ens egen nese slutter. Ved å jobbe på denne måten, kan vi få utvidet vår egen horisont som forskere.

Forskningsprosjektet er finansiert med 5,8 millioner kroner fra Norges forskningsråd og 3,8 millioner kroner fra HiBu. Det har en varighet på 4 år. I tillegg til de tre prosjektlederne fra HiBu er ytterligere 3 forskere fra Norge og USA og 2 doktorgradsstipendiater engasjert i arbeidet. Prosjektleder for hele studien er professor Hesook Suzie Kim ved HiBu.

Oppdatert: 18.01.2008 10:50
av Imaker AS