Førstelektor Øyvin Rannem ved Studiet for visuell kommunikasjon i Drammen er hektet på Romas bokstaver. Og i bokstavene ligger Romas dramatiske historie.
- Roma er et eldorado for skriftinteresserte, særlig hvis du går litt inn i tematikken og ser bak fasadene. Da åpner det seg en verden som ikke bare handler om estetikk, men også om politikk, taktikk og strategi, om kirkehistorie, om ærgjerrighet, nostalgi, følelser og drømmer.
Jeg tror knapt det er noen annen by som til de grader har vært arnested for utvikling og endring av skriftform, sier Rannem, som fyller 70 år 4. oktober.
Han burde vite hva han snakker om. Ikke bare har han jobbet med typografi mesteparten sitt yrkesaktive liv, gitt ut lærebøker og forelest. Han har også tilbrakt utallige timer blant Romas bokstaver.
For 6 år siden skulle Øyvin Rannem på typografikonferanse i Roma. Det var første gang han var i byen: - Da skjønte jeg at Roma var smekkfull av bokstaver. Så ballet det på seg. Jeg skjønte at inskripsjonene i Roma følger en bestemt utviklingslinje, de endrer form over tid. Våre store bokstaver kommer jo fra de gamle romere, men etter Romerrikets fall ble de gradvis borte.
Men i renessansen, midt på 1400-tallet ble de hentet frem igjen. Å tolke bokstavene i Roma er en kunst. Romerne hadde nemlig spesielle måter å forkorte ordene på, slik at det holder ikke bare å kunne latin. Du må også skjønne hvordan romerne tenkte da de skrev, sier han.
- På den ene side kan vi se at skriften og skriftens form kun er et produkt av historiens gang; på den annen side kan vi gang på gang se at skriftform tas i bruk som et aktivt virkemiddel i en politisk sammenheng. Romernes bokstavform er tett knyttet til keiserne og deres ansikt i det offentlige rom. Disse bokstavene er kanskje det første eksemplet på en "corporate font".
Renessansens paver stjal dette konseptet og gjorde keisernes bokstaver til sine egne. Og for presisjonens skyld: dette handler ikke om «fonter». Tvert imot handler det om skriftutviklingens lange linjer.
"Palasset er bygget i årene 1485-1515, og byggherren var kardinal Rafaele Riario, pavens nevø og en av hans høyeste embetsmenn. Byggherrens navn og posisjon og hans forhold til paven er festet til bygningen i en inskripsjon som løper langs hele fasaden mellom annen og tredje etasje. Bokstavene er lett gjenkjennelige som antikvaversaler i tidlig renessansestil: grunnstreker, hårstreker, seriffer.
Men så er vi da også i begynnelsen av renessansen, og omtrent midt mellom Nicolaus Jenson og Aldus Manutius. Dette hadde kanskje ikke vært noe å stoppe opp ved hvis det ikke hadde vært for at i 1400-tallets Roma var disse bokstavene noe helt nytt. De var utviklet i antikkens Roma og hadde ikke vært brukt på denne måten på tusen år, og denne bygningen var en av de første i Roma som ble prydet på denne måten. Folk var ikke vant til dem, og da de var tilbake, var det til og med mange som påstod at de var vanskelige å lese."
4. oktober fyller Øyvin Rannem 70 år. Men det er en sprek og vital 70-åring vi møter i kantina på Papirbredden. Han liker å undervise, trives med å møte studenter og har nettopp lansert nettstedet typografi.no , et online oppslagsverk for alle som er opptatt av skrift. Nettstedet er et samarbeid mellom studenter fra design og IT-utdanningene på HiBu.
- Den sosiale kontakten med studentene er verdt veldig mye synes jeg.
Øyvin Rannem blir engasjert når vi begynner å snakke om bruk av fonter i dokumenter og på web.
- Jeg skulle ønske folk holdt seg litt unna Times. Times er for så vidt fin, men på grunn av at den er automatisk valg i Office har den blitt overbrukt. For meg er Times nesten som et virus, og på skjerm er den helt umulig. Der bør man bruke spesielle fonter som for eksempel Verdana. Mine skrifttyper - iallfall på papir - er renessanseskrifter som Palatino, Minion og Garamond, sier Rannem med et lite smil.
Opprettet: 01.10.2008 14:54 av Jan-Henrik Kulberg
Oppdatert: 17.12.2008 11:43 av Jan-Henrik Kulberg
Visuell kommunikasjon
Optometri
Synsvitenskap
Videreutdanning
Sykepleier
Jus
Jus årsstudium
Dataingeniør
1.-7. trinn
Økonomi og ledelse
Reiselivsledelse
Dataingeniør
Statsvitenskap
Drammen