- Fra 1998 til 2008 har vi hatt en opptrappingsplan for psykisk helse. Det har medført at det har vært økt oppmerksomhet rundt psykisk helse, og det har blitt satt av ekstra ressurser til arbeidet med psykisk helse. Nå er opptrappingsplanen over, og jeg er opptatt av at ikke satsingen på dette viktige området blir mindre.
Karlsson er en av HiBus nye professorer. Han fikk tilbud om professorat ved Universitetet i Agder, men takket nei og er nå tilbudt samme jobben ved Avdeling for helsefag. Her har han vært tilsatt som førsteamanuensis siden 2004, og er engasjert i flere pågående forskningsprosjekter i Drammensregionen. Sammen med Marit Borg forsker han blant annet på erfaringene med ambulante akutteam for voksne i psykisk krise.
- Bruk av ambulante akutteam er ganske nytt i Norge og vi mangler systematisk dokumentasjon og forskning på hvordan disse skal gi en best mulig hjelp til personer i psykisk krise.
- Drammen som by og Buskerud fylke utgjør et Norge i miniformat. Det er veldig meningsfylt å kunne arbeide innenfor en sånn sammenheng og sammen med lokale samarbeidspartnere som Mental Helse, Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri og Sykehuset Buskerud.
- Jeg er opptatt av hva slags tilbud folk faktisk får når de søker hjelp. Og hvordan vi bidrar til å videreutvikle betingelsene for god psykisk helse. Det skal bli spennende å se hvordan dette går etter at opptrappingsplanen er avsluttet. Det handler om arbeid, om å ha et sted å bo, om sosial inkludering. Her snakker vi ikke bare om mennesker som sliter med den psykiske helsen sin, men om oss alle. Vi står overfor enorme utfordringer i forhold til å inkludere heller enn å ekskludere.
- Det vil alltid være mennesker som ikke passer inn i forhold til det som betraktes som vanlig og normalt. Det er viktig både for samfunnet og enkeltindividet hvordan disse blir behandlet. En fersk rapport fra England peker på sosial eksklusjon - når mennesker opplever psykiske problemer, blir de så raskt ekskludert både fra sosiale nettverk og jobb. Vår toleranse for forskjellighet i forhold til hva man er i stand til å yte, er under hardt press.
HiBu har en masterutdanning i klinisk helsearbeid, der psykisk helse er en av flere mulige fordypninger. Bengt Karlsson er stolt over høyskolens vektlegging av det kliniske, og prøver også selv å holde kontakten med brukerne. En gang i uken jobber han som familieterapeut ved en barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk i Oslo.
- Sammenhengen mellom akademisk virksomhet og klinisk virksomhet er svært viktig å holde fast i. Grunnen til at jeg jobber klinisk en dag i uka, er at jeg mener vi må ha forskere som vet hva som rører seg der ute. Det er helt avgjørende hvis vi skal ha professorater i klinisk helsearbeid. Der kan andre fagfelt lære en del av medisin. Alle som er professorer innen medisin driver både med forskning og undervisning i tillegg til at de jobber klinisk. Det er en styrke for faget.
HiBu er en del av Oslofjordalliansen, og Karlsson er opptatt av at fagområdet psykisk helse blir styrket gjennom samarbeidet med de andre institusjonene.
- Vi er opptatt av hvordan psykisk helsearbeid kan utvikles innenfor Oslofjordalliansen, og også på kryss og tvers innen andre høyskoler. For det er et lite fagområde, og det er utrolig viktig at de stedene hvor vi jobber med dette faktisk evner å samarbeide og legge til side både særinteresser og proteksjonisme for å utvikle fagfeltet. For faget er lite, men veldig nødvendig.
Hva betyr professoratet ditt i den sammenhengen?
-Det hjelper HiBu at vi nå har et professorat, og det er selvfølgelig morsomt for meg også. Men først og fremst er det viktig for faget og for avdelingen vår.
Opprettet: 10.03.2009 09:00 av Jan-Henrik Kulberg
Oppdatert: 30.09.2011 13:10 av Jan-Henrik Kulberg
Akutteam til psykisk syke
Penger fra Sykepleierforbundet
Publisert forskning
Visuell kommunikasjon
Optometri
Optometri og synsvitenskap
Videreutdanning
Sykepleier
Jus
Jus årsstudium
Dataingeniør
1.-7. trinn
Økonomi og ledelse
Reiselivsledelse
Dataingeniør
Statsvitenskap
Drammen
Del på Twitter