Mennesker til salgs : Høgskolen i Buskerud

Mennesker til salgs

Håkon O. Lisleruds bilder forteller historiene vi helst ikke vil vite om. Lisleruds lysbildeforedrag for studentene i statsvitenskap gir opplevelser som ingen lærebok kan formidle.

Lange dager. Lite mat og helsefarlige omgivelser. Slavearbeidere i Nepal har ingen rettigheter. (Bildet er beskåret, red.)

Foto: Håkon Lislerud.

- I 20 år har jeg opplevd det nye slaveriet på nært hold som fotojournalist for Kirkens Nødhjelp . Jeg lar menneskene fortelle om stitt liv gjennom bildene mine. Jeg vil gi en stemme til de som ellers ikke får slippe til, sier Håkon O. Lislerud. Torsdag 16. oktober møtte han førsteårsstudenter på statsvitenskap på HiBu Kongsberg.

En annen type lærdom

- Det er tredje gang jeg holder foredrag for statsvitenskapstudentene på HiBu. Jeg trives veldig godt med disse møtene. Det virker som om fortellingene og bildene gjør et sterkt inntrykk på studentene, sier Lislerud. Han tror foredragene gir en annen type lærdom enn den studentene kan få gjennom lærebøkene.

Selger en sønn eller datter

- Jeg har vært på disse stedene. Jeg har sittet ved bålet, vært i slummen og reist med geriljagrupper. Fattigdom og konflikter danner bakteppet for dagens situasjon; at det aldri har vært så lett å kjøpe og selge mennesker som i dag. Jordmangel, lite jobb og lite mat gjør at familier selger en datter eller en sønn. Og de vil helst ikke vite om hva som skjer med barnet etterpå.

Chang Mai nord i Thailand. 60 000 jenter arbeider som sex-slaver i Thailand. Over en million arbeider i sexindustrien.

Foto: Håkon O. Lislerud

Agenter og bakmennn

- Det er i dag 300 millioner mennesker som lever i forskjellige former for slaveri. Slaveriet har de seneste årene eksplodert. Aldri i menneskenes historie har det vært lettere å lure mennesker inn i slavearbeid. Hvert år øker antall slaver med utrolige 800.000. Hvorfor, spør Lislerud.

- Kriminelle agenter og bakmenn tjener årlig milliarder på kjøp og salg av mennesker i Asia, Afrika, Sør-Amerika og ikke minst i Europa. Felles for de som ender opp som slavearbeidere er at de fortsetter et liv i håpløshet. Unge jenter er spesielt attraktive i den globale sex-industrien. Også i Norge!

Håkon O. Lislerud sammen med en arbeider "gjeldsslave" i Dhaka, Bangladesh.

Foto: Håkon O. Lislerud

Ikke hørt om FNs menneskerettigheter

- Ukjent for de fleste, er den daglige tragedien som følger en slaves liv. Sexslavene i Thailand og sukker-slavene i Brasil har en ting til felles: Kampen for å overleve. De har ikke hørt om FNs menneskerettigheter og om lover som skal beskytte dem. Slaver jeg har møtt i Afrika og Asia, snakker gjerne om drømmene sine. Håpet og lysten på en bedre framtid er sterk.

Hvordan kan det skje?

- I mitt arbeide som fotojournalist har jeg ofte møtt mennesker som arbeider under slavekår. I foredraget viser jeg bilder og forteller om slaveriets historie fram til i dag. Det er lettere å kjøpe og holde slaver enn noen gang i historien.

- I grenseområdene mellom Bangladesh og India blir hvert år flere tusen unge jenter og gutter solgt som slaver til India. Jeg har vært der, fotografert og snakket med ofrene og de som forsøker å hjelpe dem som klarer å rømme hjem til Bangladesh. «Trafficking» med hjelpeløse mennesker er grusomt og nedverdigene i alt sitt vesen. Hvordan kan det skje, og hva kan vi gjøre for å endre lokale og egne holdninger?