Skal utdanne klimaingeniører : Høgskolen i Buskerud

Skal utdanne klimaingeniører

HiBu og "Godt vann i Drammensregionen" lanserer Industribachelor i vann - og miljøteknikk. Ingeniørene skal blant annet kunne jobbe med klimautfordringer i kommunene.

Foto: iStockphoto.com

Fra høsten 2009 oppretter HiBu en ny studieretning innenfor maskinfag. Studiet tar sikte på å utdanne ingeniører som skal kunne jobbe med drikkevannsforsyning, avløpshåndtering, vannmiljø og klimautfordringer. Dette er et samarbeid med prosjektet Godt vann i Drammensregionen (GVD) , der en rekke kommuner samarbeider om blant annet rekruttering til kommunene innenfor dette området. Dette blir et nytt tilbud om praksisnær utdanning i Buskerud.

Bakgrunn for studiet:

Det er stor mangel på ingeniører i Norge, og spesielt innenfor området maskinteknikk/miljøteknikk. Det samme gjelder for Drammensregionen, hvor både kommuner og privat næringsliv sliter med å få rekruttert nye ingeniører. Norsk organ for kvalitet i utdanning (NOKUT) er stort sett fornøyd med norsk ingeniørutdanning, men påpeker at en sterkere tilknytning mot næringslivet er ønskelig.

Tillitsmannsorganisasjonene NITO og TEKNA står sammen i ønsket om en mer praksisnær utdanning innenfor teknologifag.

Det er en utfordring for kommunene å rekruttere kompetent personale til tekniske tjenester innenfor mange områder, blant dem vann og avløp. Studiet er spesielt tenkt å skulle hjelpe til med rekruttering innenfor området. Samtidig er hovedtemaene i studiet rettet mot strømning i rør, materialteknologi, fasthetslære med mer som danner samme kjerne som ingeniørstudier innenfor offshorevirksomhet. Dette studiet vil derfor også meget enkelt kunne tilpasses andre maskinstudier innenfor bl.a. oljevirksomhet.

Næringslivet har på sin side innsett at nyansatte med teknologiutdanning krever tid før de er tilstrekkelig produktive i bedrift.

Om studiet:

Høgskolen i Buskerud har etter hvert erfaring med praksisnær masterutdanning i Systems Engineering (SE) , der studentene tar en mastergrad over tre år istedenfor to mens de er ansatt i bedrift med lønn for verdiskapende arbeid.

Det opprettes nå en ny studieretning rettet mot miljøteknologi, men med utgangspunkt i HiBus studieretning for maskinteknikk:

"Bachelor i ingeniørfag, Maskinteknikk, studieretning Vann- og miljøteknikk"

Kommunene i samarbeidet har allerede i dag høy kompetanse på området, og vil bidra med toppkompetansen gjennom undervisning av hele og deler av kurs. HiBu og samarbeidspartnerne innenfor GVD deler også på utgifter for etablering, styring og prosjektledelse. Mye av virksomheten blir å motivere elever til å satse på realfag spesielt, og miljøteknologi på HiBu spesielt.

Det er to mulige studieløp:

Ordinær treårig ingeniørutdanning med opptak av studenter med spesiell studiekompetanse, generell studiekompetanse og tresemesterordning eller forkurs til ingeniørutdanningen
Industribachelor maskin, vann og miljøteknikk der studenter tas opp med samme opptakskrav som over, eller etter modell av Y-veien der studenter med fagbrev innenfor mekaniske fag tas opp til fireårig studium med lønnet arbeid i bedrift. Studenter som tar fireårig industribachelor med opptak etter Y-veien kommer etter fire år ut av studiet uten studielån, med tilknytning til bedrift og fire års ansiennitet i næringslivet. Dette er et unikt konkurransefortrinn

Mulighet for å fortsette på master:

HiBu har også et samarbeid om en masterutdanning i subsea systems technology (MUSST) med Universitetet i Oslo, og studentene som tar denne nye industribacheloren kan således fortsette med samme opplegg mot en mastergrad (da over tre år med arbeid og lønn i bedrift). En realisering av Oslofjordalliansen vil også gi muligheter til masterstudier innenfor vann og miljøteknikk ved Universitetet for miljø og biovitenskap, UMB.

Fakta om Godt Vann i Drammensregiongn

De 9 kommunene Drammen, Hurum, Lier, Nedre Eiker, Modum, Røyken, Sande, Svelvik og Øvre Eiker samarbeider med det interkommunale selskapet Glitrevannverket om bedre vann og avløp. Fellesprosjektet kalles GODT VANN Drammensregionen forkortet til GVD.

Det største og viktigste GVD-prosjektet er å redusere lekkasjetapet i drikkevannledninger fra ca 50 % i dag til 30 % i løpet av 25 år. Dette skal gjøres gjennom lekkasjesøk, analyser, rehabilitering og fornyelse av ledningsnettet samt bedre korrosjonskontroll.

GVD omfatter også flere andre felles prosjekt som vannkvalitet, damrehabilitering, sikkerhet og beredskap i vannforsyningen, likt regelverk i regionen, like normer og flere andre faglige og administrative prosjekt.

I alt arbeider det ca 200 personer innen vann og avløp i de 9 kommunene, i tillegg kommer et betydelig antall hos leverandører og rådgivere og man har et stort behov for å rekruttere unge medarbeidere med god kompetanse.

Opprettet: 09.12.2008 12:04 av Jan-Henrik Kulberg
Oppdatert: 18.05.2011 08:19 av Vidar Kvien