- Det er ikke ønskelig at HiBu blir et kvasi-forskningssenter, hvor undervisning kommer i annen rekke, skriver leder av studentparlamentet Ina Tandberg i denne kronikken om universitetsplanene.
Høgskolen i Buskerud har en klar ambisjon og strategi om få universitetsstatus. Dagens krav til 4 doktorgradsprogrammer og 5 masterstudier er et høyt krav for en høgskole med drøye 220 milloner som budsjett, 220 ansatte og 2700 studenter. Derfor ønsker Høgskolen i Buskerud seg samarbeidspartnere for å kunne bli et nettverksuniversitet.
En satsning på en ny institusjonskategori koster mye. Det betyr massiv kompetanseheving blant de ansatte, og det er dyrt. For Buskerud-regionen er høgere utdanningsnivå et mål og en nødvendighet.
Et viktig mål må være at studentene kommer bedre ut enn dagens nivå. Dette er avgjørende for hvorvidt interesseorganisasjonen Studentparlamentet i Buskerud kan stille seg bak HiBus drømmer,ambisjoner og strategier. For det er helt avgjørende for resultatet hvilken strategi HiBu velger. Det er helt avgjørende hvor pengene kommer fra, og det er helt avgjørende hva det går på bekostning av. En radering av bachelorutdanningene til HiBu, et svekket veiledningstilbud til studenter, mindre forelesningstid, kompetanseheving som tar foreleserene vekk fra undervisning er eksempler på negative prioriteringer - og en reell frykt for Studentparlamentet i Buskerud.
I et nasjonalt perspektiv hvor mange høgskoler drømmer om å bli universitet, er det lov å spørre seg hvor denne universitetskåtheten kommer fra? Det er åpnet i lovverket for bytting av institusjonskategori dersom visse vilkår oppfylles, men samtidig blir det ikke gitt ekstra midler fra statlig hold for å oppfylle disse kravene. Kunnskapsdepartementet vil heller ikke oppfordre dagens høgskoler til å gjøre det. Universitetsskåthet betyr at drømmene overskygger enhver rasjonell tanke om prosess, og hvor det skal gjøres fortest mulig i samarbeid med omtrent hvem som helst - bare de viser snev av interesse for det. Drømmene skal realiseres, og det skal skje raskt.
Man ønsker mer midler til høgskolene, samtidig som høgskolene viser at de ikke selv engang er stolte nok av hva de er til å ville fortsette med det. En artikkel i Aftenposten viste at høgskolestudentene var mest tilfredse, og samtidig sier HiBu at de vil ha flere og bedre studenter. De vil ha bedre inntakskvalitet på studentene. Det viktigste må være kvaliteten på studentene som går ut fra HiBu, og ikke hvilke målbare og ikke målbare kvaliteter de kommer inn med. Dannelsesprosessen bør på ingen måte undervurderes. Hvis HiBu ikke er fornøyd med studentene som har valgt HiBu fordi de nettopp er en høgskole utenfor de store byene, med de studiene som tilbys- så er det et utrolig arrogant signal å sende sine egne studenter. Er dette gode signaler å sende sammen med ønsker om mer penger?
Studentparlamentet i Buskerud er godt representert i ulike fora hvor prosessen for å bli universitet foregår. Det i seg selv er en liten seier, fordi man da kan påvirke prosessen til å ta vare på studentene - hvis man får gjennomslag. Vi mener at kompetanseheving er bra for HiBu, vi vil ha gode fagmiljøer. Derimot vil vi ikke ha fagmiljøer som verdsetter forskning fremfor undervisning, fagmiljøer hvor de beste skal få æren av å drive med forskning fremfor å undervise. Undervisning er hovedoppdraget til høgskolene, og det bør det fortsette å være. Det er ikke ønskelig at HiBu blir en kvasi-forskningssenter, hvor undervisning kommer i annen rekke.
Ina Tandberg
Leder for Studentparlamentet ved Høgskolen i Buskerud
Landsstyrerepresentant i Studentenes Landsforbund
Opprettet: 13.12.2007 12:53 av Jan-Henrik Kulberg
Oppdatert: 18.12.2007 15:29 av Jan-Henrik Kulberg
Sterke meninger - tøffe tips?
Send dem til webredaktør Jan-Henrik Kulberg jan.henrik.kulberg@hibu.no
Visuell kommunikasjon
Optometri
Optometri og synsvitenskap
Videreutdanning
Sykepleier
Jus
Jus årsstudium
Dataingeniør
1.-7. trinn
Økonomi og ledelse
Reiselivsledelse
Dataingeniør
Statsvitenskap
Drammen