Har du meninger om Stjernøutvalgets innstilling? Vi kjører debatt på hibu.no. Foreløpig har vi fått innlegg fra Ina Tandberg og Leif Eliassen, leder og nestleder i Studentparlamentet.
Send innlegget ditt til webredaktør. Alle innlegg fra ansatte og studenter blir publisert her.
Av Ina Tandberg
Leder for Studentparlamentet ved Høgskolen i Buskerud
Landsstyremedlem i Studentenes Landsforbund
Leder av Internasjonal Komite i Studentenes Landsforbund
Det regjeringsoppnevnte utredningsutvalget som ble ledet av professor Stjernø har lagt frem sin utredning med forslag om strukturen for høgere utdanning i Norge. Sentralisering, sterkere statlig styring, sammenslåinger og fokus på konkurransedyktige forskningsmiljøer preger rapporten. Stjernø vil tegne et nytt kart for høgere utdanning i Norge, og det er endringer i den samme retning høgskolenes ledelse selv har pekt ut. Hva betyr egentlig dette for høgere utdanning, distriktene og studenter i Buskerud?
Det er spesielt tre aspekter ved utredningen jeg vil trekke frem som sentralt. Det er utdanningskvalitet, distriktsperspektivet og sammenslåinger. Dette synes fra studentståsted som sentralt for fremtiden til høgere utdanning.
Stjernøutvalget hevder at små fagmiljøer er for skjøre til å kunne fortsette, at kvaliteten er for lav. Derfor vil man sentralisere fagmiljøene, lage sammenslåinger av høgskoler og noen universiteter. Man skisserer 8-10 store universiteter, og at høgskolebegrepet blir historie om noen år. Dersom stortingspolitikerene er enig med Stjernøutvalget.
Rammeplaner for profesjonsutdanninger betyr at det finnes en nasjonalt standard for hva ferdigutdannede studenter skal kunne. Dette er et styringsverktøy for å sikre kvalitet og for å ha en nasjonal målestokk på hva f eks en sykepleier eller lærer er. Likevel har Stjernø foreslått at rammeplaner må fjernes. Dette blir en viktig sak for studentene.
Kanskje mest interessant for den geografiske strukturen er at HiBu foreslås fusjonert med høgskolene i Vestfold og Telemark, eller om HiBu får det som de vil i høringsprosessen faller antakelig valget på Vestfold, Østfold og Ås. Uansett vil dette bety at dagens studiesteder blir av betydelig mengde, og for en samlet institusjon svært ressurskrevende. Det er naturlig å tro at verken HiBu eller andre mer flere enn et studiested pr dags dato, vil kunne beholde disse fremover. Og dette i tillegg til at høgskolebegrepet omtrent i sin helhet fases ut, alt blir universiteter.
Det er på ingen måte staket ut en ny retning ifht hva høgskolene har jobbet for i flere år, men det er nok et forsøk på å gjøre forholdene oversiktelige for samfunnet ellers. Hvilke studiesteder skal ofres for universitetet? Hva er motsetningen mellom distriktspolitikk og høy faglig kvalitet? Rekrutteringen av ferdigutdannede studenter vil bli vanskeligere for distriktene når menneskene man vil ha for å opprettholde velferdssamfunnet ikke har noen tilhørighet til stedet.
Undervisning er hovedoppdraget til høgskoler i dag. Det er det viktigste en høgskole skal drive med. Undervise og utdanne dyktige fagfolk. Stjernørapporten har et enormt fokus på forskning, i tråd med en utvikling hvor forskning blir prioritert stadig høyere. Hva skjer når de nye universitetene synes det er gjevere å drive med forskning enn undervisning? Når styrene synes det gir uhorvelig mye mer prestisje? Når begynner samfunnet å lide av at makten over høgere utdanning er desentralisert til institusjonsstyrene? Studentparlamentet i Buskerud ønsker seg et utdanningssystem i høgere utdanning som verdsetter undervisning og utdanning, og som ikke lar forskning være den store gullfuglen. Ja, man må ha begge deler - men hovedoppgaven er og bør fortsette å være utdanning av fagfolk til samfunnet. Behovet er der, og spesielt i Buskerud.
Stjernø vil ha det til at det finnes en standard ledelsesform alle høgere utdanningsinstitusjoner bør innføre: ekstern styreleder og enhetlig ledelse. Ikke bare det, det er også foreslått og åpnes for at de eksterne styremedlemmene (Les: Næringslivet) skal kunne være i flertall. Valgfriheten enhver høgskole og universitet har i dag til å selve velge er fortsatt viktig også for å sikre mangfoldet i høgere utdanning.
Det er mange elementer i rapporten som fortjener oppmerksomhet, som på mange måter vil være et godt bidrag for å ha en debatt om kvalitet i høgere utdanning. For det er ingen tvil om at kvalitet er viktigst, og det alle vil ha. Enhver student vil ha en utdanning som har god faglig kvalitet, enhver forsker vil være i et dyktig fagmiljø. De store spørsmålene er hva som må til for å få dette vil, og å få en reform som kan gi varige gode konsekvenser for Norge som kompetansenasjon.
Av Leif Eliassen
Masterstudent i markedsføring
Foreleser
Nestleder i studentparlamentet og medlem av høyskolestyret
Utvalgets innstilling kommer egentlig ikke tilbake fra utdanningsfronten med nytt. Men noen brannfakler har de klart å skyte ut på veien og det kan fort føre til noen offer.
Det mest overraskende i Stjernøs innstilling er egentlig fokuset på internasjonal konkurransedyktighet på forskningsområdet. Forslagene til organisering er hovedsakelig basert på behovene for konsentrerte forskningsmiljøer og ikke hensynet til utdanningene. Det fører til et slags pragmatisk skifte. I høyskolenes oppdrag står undervisning først blant primæroppgavene. Med utvalgets innstilling er hensynet til tilrettelegging for utdanning satt delvis til side og hensynet til forskning satt først. Dette er bekymringsfullt.
Norge som forsknings og publiserings nasjon er en mygg i internasjonal sammenheng. Om vi blir en mygg med litt spissere brodd, så vil vi fremdeles være en mygg. Derfor virker det internasjonale fokuset noe overdrevet. Man kan også stille seg spørsmålet om man får bedre forskningsmuligheter hvis man slår sammen høyskoler. Forskerne kommer fremdeles til å ha sitt daglige virke på hver sin geografiske arbeidsplass. Det er en lang reise fra Bodø til Alta selv om institusjonens navn er det samme. At forslagene til sammenslåinger er basert på geografi og ikke institusjonenes kompetanse, gjør det hele til en parodi.
Derfor er min slutning at noen studiesteder må legges ned og kompetansen samles på færre steder om man skal spisse forskningsinnsatsen og møte kritikken rundt fragmenterte forskningsmiljøer. Men er det da riktig å gjøre dette i forskningsutviklingens navn, eller bør man la hensynet til undervisning komme først?
Så over til det positive i innstillingen. De har sett på finansieringsordningen slik den er i dag, og kommentert en del svakheter som har plaget sektoren i lengre tid. Spesielt basiskomponenten blir kritisert som lite gjennomsiktig og basert på historiske prinsipper. Forslaget til endring i basiskomponent og muligheten for bruk av strategiske midler til utdanning kan komme HiBu til gode. Ved forrige styremøte fikk man se hvor kostnadskrevende det egentlig er å drive en ingeniørutdanning. Med det behovet som finnes for gode ingeniørutdannede studenter vil dette utvilsomt aspirere til bruk av strategiske undervisningsmidler hvis jeg forstår utvalget rett.
De strukturelle endringene som er foreslått vil ikke påvirke HiBu i nevneverdig grad. Det blir gitt rom for å finne sine samarbeidspartnere på egen hånd. Så lenge man slår seg sammen med noen, så er det visst greit. Planene våre om flercampusuniversitet er akkurat det innstillingen foreslår. Derfor kan jeg ikke se at innstillingen på noen måte forandrer situasjonen til HiBu. Verre er det kanskje for Høgskolen i Molde, som plutselig er foreslått innunder NTNU.....
Opprettet: 23.01.2008 09:22 av Jan-Henrik Kulberg
Oppdatert: 30.09.2011 13:10 av Jan-Henrik Kulberg
Visuell kommunikasjon
Optometri
Optometri og synsvitenskap
Videreutdanning
Sykepleier
Jus
Jus årsstudium
Dataingeniør
1.-7. trinn
Økonomi og ledelse
Reiselivsledelse
Dataingeniør
Statsvitenskap
Drammen