- Jeg vil nærmere elevene og skolen igjen. Runi Børresen, nyansatt prosjektleder og høgskolelektor, har mastergrad i helsefremmende og forebyggende arbeid og er en av Norges fremste eksperter på spiseforstyrrelser.
Nå vil hun bruke tid på å få lærere, både nye og gamle, til å fange opp elever som sliter, som har psykiske eller sosiale og emosjonelle problemer og eller har en selvdestruktiv atferd.
Runi har holdt mer enn 1000 foredrag i inn- og utland, har fått heder og ære for eksellent folkehelsearbeid og har deltatt i nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter. Det meste handler om forebygging og om spiseforstyrrelser.
- Jeg startet jobbkarrieren i skolen og elsket å være lærer. Det var da jeg begynte å fange opp elever som hadde spiseforstyrrelser. Jeg så hvordan mange ble berørt når eleven ble alvorlig syk. Medelever, foreldre, lærere og helsepersonell trengte mer kunnskap for å takle situasjonen og for å kunne hjelpe.
- Den gangen var det lite kunnskap om spiseforstyrrelser. Det måtte jeg bare gjøre noe med og begynte på et årelangt samarbeid med professor i psykologi Jan H. Rosenvinge. På midten av åttitallet var spiseforstyrrelser et helt nytt felt og jeg ble møtt med at det var ikke noe norsk ungdom slet med. Da måtte jeg jo få fram fakta og satte i gang den første kartleggingen i 1989. Og dermed var det gjort.
Det ble masse møtevirksomhet i ulike departement og direktorat, for å få myndighetene til å ta dette på alvor. Jeg ble også stadig mer engasjert som foredragsholder og kursholder. Jeg hadde rause kolleger og forståelsesfull ledelse på skolen som ga meg lov til å jobbe med spiseforstyrrelser. Men jeg sa selv stopp etter en tid. Enten måtte jeg være en dedikert lærer som var til stede for elevene mine ellers så måtte jeg slutte som lærer. Jeg valgte det siste.
Engasjementet og kunnskapene fikk Runi inn i tv-studioer, i avisspaltene, til internasjonale konferanser og aksjoner mot Barbie.
- Jeg har jobbet mye internasjonalt. Det førte meg også til prinsesse Diana i 1993. Hun skulle åpne en konferanse om spiseforstyrrelser og ba om å møte meg siden jeg var den som skulle snakke om forebyggende arbeid. Gjett om dattera mi var skuffet da jeg kom hjem med prinsessebilde med prinsesse uten krone!
- Du har holdt hundrevis av foredrag og jobbet med et heller tøft tema i en årrekke. Men du gir deg ikke!
- Nei! Drivkraften er og har alltid vært et sterkt engasjement i barn og unge. Troen på at alle har ressurser, og at det er mulig å snu en uheldig utvikling. Jeg møter jo aldri de som jeg har vært med på å forebygge, men jeg får mange tilbakemeldinger på at det har vært viktig det jeg har gjort.
- Barn og unge trenger trygghet og forutsigbarhet både hjemme og på skolen. De trenger gode voksenrelasjoner.
- Kunnskapen om psykiske lidelser generelt og spiseforstyrrelser spesielt er fremdeles manglefull i skolen. Noen ganger kan en elev være heldig og bli fanget opp av en lærer som ser symptomene og er i stand til å handle. Andre er ikke så heldige. Eleven skal ikke være prisgitt den enkelte lærers engasjement. Dette er hele skolens ansvar. Hvis alle ansatte på en skole har en felles opplevelse av ansvar er det lettere å fange opp elevene.
- Utfordringen er å kunne møte barn og unge der de er i sine liv. Jeg har lyst til å påvirke morgendagens lærere og de som jobber med barn og unge, gi dem den kunnskapen som er helt nødvendig. Læreren må ha tilstrekkelig kunnskap, og antenner, til at de har trygghet og tillitt til seg selv i forhold til å ta det opp med eleven. Vi må jobbe for å møte de unges behov for å bli sett, bli hørt og bli elsket!
Runi har utviklet mye undervisning - og informasjonsmateriell. For skolen, skolehelsetjenesten og foreldre. Det at hun rettet søkelyset på skolen som arena for forebyggende helsearbeid og pedagogens rolle i dette arbeidet, i tillegg til at hun tok initiativet til den første studien i Norge for å kartlegge forekomsten av spiseforstyrrelser blant ungdom, er noe av begrunnelsen for at hun fikk Karl Evang-prisen for fremragende helseopplysning.
Runi sitter sjelden stille. - Tidligere sang og spilte jeg mye på institusjoner og i fengsler. Nå hender det at jeg innleder et foredrag med sang. Jeg liker å bruke forskjellige virkemidler og trives best når det skjer mye. Møtet med HiBu så langt har vært kjempepositivt. Jeg er blitt utrolig godt mottatt og alle sier at de er glade for den kompetansen jeg tar med meg inn i HiBu, sier Runi. - Erfaringen jeg har, gleder jeg meg til å dele med kolleger og studenter! Også gleder jeg meg til alt som jeg kommer til å lære av mine nye kolleger og av studentene, avslutter hun med et stort smil.
Opprettet: 09.05.2008 13:02 av Tania Marcelle Olsen
Oppdatert: 09.05.2008 13:02 av Jan-Henrik Kulberg
Visuell kommunikasjon
Optometri
Optometri og synsvitenskap
Videreutdanning
Sykepleier
Jus
Jus årsstudium
Dataingeniør
1.-7. trinn
Økonomi og ledelse
Reiselivsledelse
Dataingeniør
Statsvitenskap
Drammen